HVER DAG PÅ SAMME RESTAURANT: Morten Gamst Pedersen trives svært godt på favorittrestauranten San Carlo i Manchester. Foto: METTE MØLLER

Foto: Mette Møller / Dagbladet
HVER DAG PÅ SAMME RESTAURANT: Morten Gamst Pedersen trives svært godt på favorittrestauranten San Carlo i Manchester. Foto: METTE MØLLER Foto: Mette Møller / DagbladetVis mer

Gamsten avslutter karrieren i Norge

Men først vil han kjempe seg tilbake på landslaget.

 MANCHESTER (Dagbladet): Morten Gamst Pedersen har kontrakt med Blackburn Rovers ut 2014. Hva som da skjer, vet han foreløpig ikke.

Bare at det er uaktuelt å bli boende i England for alltid.

- Jeg flytter til Oslo før eller siden og har lyst til å spille i Norge før jeg gir meg. Om jeg er 35 eller 37 år, hvis jeg går til en norsk klubb, skal jeg gjøre det ordentlig. Jeg må ha noe å bidra med. Og så hadde det jo vært utrolig morsomt å få være med på å vinne noe i Norge, sier 31-åringen.  

Hjelpe unge - Men først og fremst har jeg lyst til å stimulere unge spillere, gi dem tips og råd om hvordan de kan utvikle seg. Jeg bruker mye tid på det i Blackburn, følger opp talentene i akademiet vårt, siden jeg nå er den av spillerne som har vært der lengst. Jeg opplever at det betyr mye for dem å bli sett. Jeg prøver å være et godt forbilde.  

Mario Balotelli Vi møter Morten Gamst Pedersen i hans private kantine, San Carlo, fotballbyens hotteste restaurant. Her vanker de største stjernene.

Mario Balotelli kommer ut døra når vi er på vei inn. Citys ustyrlige tanksenter drar hetta over hodet mens han gliser til lillebror Enoch og strener mot Porschen sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- San Carlo åpnet i juli 2004, jeg flyttet inn i leiligheten min rett rundt hjørnet en måned seinere. Siden har jeg spist her hver eneste dag. De lager egne retter til meg. I jula fikk jeg ribbe. Ofte er jeg med på kjøkkenet og prøvesmaker nye retter, forteller Morten Gamst Pedersen.  

Trøbbel i starten Overgangen fra livet i Nord-Norge til England var stor da Gamsten dro fra Tromsø som 22-åring.

- Det var skummelt å flytte over hit. Men jeg har alltid hatt gode venner som har støttet opp.

- Barndomskompisen Frode (Følstad) tok seg fri fra jobben en måned for å hjelpe meg til rette. Alt gikk jo ikke på skinner i starten. Jeg spilte de tre første kampene, så satt jeg på tribunen i tre måneder.    

Ikke klar - Hva tenkte du da?

- Bare at jeg måtte jobbe hardere. Men det var tøft, med mye spørsmål fra media. De lurte på om vi hadde mistet nok en norsk spiller utenlands, som ikke fikk spilletid. Så sa det bare pang.

- Var det riktig av manageren å la deg vente så lenge?

- Jeg hadde jo spilt fotball non-stop i 20 måneder. Kanskje var det greit å få de tre månedene der jeg ikke spilte kamper, bare trente.
Mark Hughes mente jeg ikke var klar for Premier League, og trengte trening, det hadde han muligens rett i også. Jeg spurte ham hver dag hva jeg kunne bli bedre på.

- Jeg skulle være best og løp bestandig foran de andre, lot som jeg ikke var berørt når vi stoppet, bare for å vise at jeg var sterk nok.  

Smilte alltid -I 2005 ble Mark Hughes spurt av The Times hvorfor han ikke hadde spilt meg før. Da fortalte han at han hadde stusset over at jeg alltid smilte på hver eneste trening.

Hughes lurte stadig på om det var fordi jeg var genuint hyggelig eller om jeg gliste fordi jeg mente han var en idiot som ikke brukte meg.

For da jeg endelig fikk spille, scoret jeg fire mål på fire kamper.  

Veldig gavmild - Har livet som fotballproff i England forandret deg som menneske?

- Jeg prøver å tenke minst mulig på det, jeg vil være meg sjøl. Spør du barndomsvennene mine og andre som har kjente meg lenge, så tror jeg de vil si jeg er den samme. Jeg smiler mye, jeg tuller mye. Jeg tror jeg er veldig gavmild og stiller opp når jeg kan.

- Av og til skulle jeg selv sagt ønske at jeg kunne gjøre akkurat som jeg ville.

- Det er lite restriksjoner, men enkelte ganger må jeg tenke litt over at noen er ute etter deg også. Noen elsker jo å ta deg, hvis de har muligheten. Sånn vil det nok dessverre alltid være.  

Det viktigste
- Jeg er heldig, jeg har det bra, jeg er glad, jeg har en sunn familie og gode venner rundt meg. Det er det viktigste. Men jeg lever også et annet liv enn folk flest, uten juleferie, påskeferie og fri på andre vanlige helligdager.

- For å komme dit jeg er i dag, har også innebåret store forsakelser.

- Jeg har vært så heldig at vennene mine har skjønt det, jeg er aldri blitt frosset ut. De aksepterte at jeg måtte trene istedenfor å dra på hyttetur. I oppveksten var det nok langt flere fester jeg måtte droppe enn jeg kunne si ja til.  

Tre semifinaler Gamsten erkjenner at det var emosjonelt tøft da Blackburn rykket ned i våres. Men han har tro på at det er mulig å gå rett opp igjen.

- Det hadde vært sinnssykt morsomt å vinne Championship. Jeg har ennå til gode å ta en pokal med Blackburn, sier Gamsten.  

Som har opplevd å tape tre semifinaler i cupen. Den aller bitreste nær-Wembley-opplevelsen var i april 2007.

- Jeg skjønner ennå ikke hvordan vi klarte å tape mot Chelsea på Old Trafford. Jeg hadde to headinger i stolpen på uavgjort på overtid. Den ene ballen gikk bak Petr Cech på mållinja og til utspill på andre sida. Skal jo ikke være mulig!  

Fem managere Gamsten har hatt fem managere i løpet av tida i Blackburn: Graeme Souness (2004), Mark Hughes (2004-2008), Paul Ince (2008), Sam Allerdyce (2008-2010), Steve Kean (2010-).

- Forskjellig lederstil, forskjellig spillestil, men du lærer av å måtte tilpasse deg. Gode managere har en åpen dialog og er villige til å lytte til de forslagene jeg kommer med.

- Den beste årgangen jeg har spilt med var sesongen 2005-2006, da vi ble nummer seks i Premier League og bare to poeng unna Champions League, sier Gamsten.  

Overbevise Drillo Morten Gamst Pedersen trener hardere enn noensinne i håp om overbevise Drillo om at han er god nok for Norge.

- Selvsagt mener jeg at jeg er god nok, men det eneste jeg kan gjøre er å prestere for Blackburn, sier han.

De som følger Blackburn Rovers tett mener Gamsten er i sitt livs form, delaktig i 10 av klubbens scoringer så langt i sesongen.

Ble skuffa Overraskelsen var derfor stor da han ble vraket til landskampene mot Island og Slovenia.

- Klart jeg ble jeg skuffa over ikke å bli tatt ut. Men jeg er frisk og rask og jobber tøft for å få en ny sjanse til å bidra til at Norge kvalifiserer seg til Brasil-VM. Drømmen er å være en del av det når landslaget er med i et nytt sluttspill, sier han.

Fredag tapte Blackburn sin første match i sesongen, uten Gamst på banen.

- Normal rullering av laget. Det var vår tredje kamp på sju dager, jeg spilte 90 pluss 80 minutter i de to foregående, sier Morten.  

Singhs utskjelling 31-åringen er inne i sin niende sesong med Blackburn Rovers, som har fått en god sesongstart i Championship og er en av opprykksfavorittene. Gamsten representerer kontinuiteten i klubben etter enorme utskiftinger i spillergruppa de siste årene.

Det vakte naturlig nok stor bestyrtelse da Shebby Singh, rådgiver for Blackburns indiske eiere, hevdet at Morten Gamst Pedersen løp for lite og kalte ham pensjonist.

- Jeg vet hvor jeg står, sier Morten.  

Stokk-stuntet Fordi de fysiske resultatene hans topper teststatistikken i Blackburn.

Kontroversen dokumenterte Gamstens sterke posisjon i klubben. Lagkompisene rykket ut og sa at Singh ikke kunne ha rettet skytset mer feil.

-Jeg er best trent av alle, sier Gamsten, som punkterte konflikten med å feire sin første goal for sesongen med et humoristisk stokk-stunt på Ewood Park.  

Janteloven Gamsten tjener mer i uka enn folk flest gjør på et helt år og innser at han er heldig.

-Janteloven står veldig sterkt i Norge. Jeg kjører Ferrari, det har vært en drøm siden jeg var liten. Mamma har skrevet opp i
ei bok hva som var framtidsplanen da jeg var rundt seks år:

SESONG NI::Morten Gamst Pedersen (31) er inne i sin niende sesong i Blackburn Rovers og er bedre trent enn noensinne. Her fotografert i Manchester sentrum, der han har bodd siden overgangen fra Tromsø i 2004. Foto: Mette Møller / Dagbladet
SESONG NI::Morten Gamst Pedersen (31) er inne i sin niende sesong i Blackburn Rovers og er bedre trent enn noensinne. Her fotografert i Manchester sentrum, der han har bodd siden overgangen fra Tromsø i 2004. Foto: Mette Møller / Dagbladet Vis mer

«Æ ska bli fotballproff, bli millionær, få meg gulltann og kjøre Ferrari»

- Jeg vet at jeg er kjempeprivilegert, som får betalt masse penger for å spille fotball. Det har jeg aldri nekta for heller. Men du sier jo ikke nei hvis du blir tilbudt så mye penger, sier Morten Gamst Pedersen.  

Stjele pengene Og påpeker at det ikke er hans skyld at klubbene betaler ut høye lønninger.

-Jeg unner meg ting, men prøver å investere mest mulig av pengene, for at jeg skal ha noe å gjøre etter fotballen.

- Det er jo ikke noe jeg går og flagger så veldig høyt, men jeg synes eiendom er utrolig spennende. Kunne gjerne tenke meg å jobbe med det når jeg legger opp.

- Jeg er heldig som har venner som holder på med det, det gir meg mulighetene til å lære bransjen.

- Men det tar tid. Du vet, det er fort å gå på en smell. Men jeg satser aldri mer enn jeg har råd til å tape. Til å hjelpe meg har jeg en trygg base med folk, som jeg vet ikke er ute etter å stjele pengene mine.  

Gjeld til ørene - Jeg får masse henvendelser fra folk som vil ha meg til å investere i deres prosjekter, det ramler inn tilbud etter tilbud på mail.

- Ganske morsomt å se, faktisk. Noe skulle jeg gjerne ha vært med på, fordi det har gått over sko og hauger.

- Men mange har jo gått rett vest, og jeg hadde vel hatt gjeld til ørene hvis jeg hadde satset penger på det, sier Morten Gamst Pedersen.