SUKSESS-COMEBACK: Morten Gamst Pedersen (i midten) har vært god etter at Per-Mathias Høgmo hentet ham tilbake på landslaget. 
Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
SUKSESS-COMEBACK: Morten Gamst Pedersen (i midten) har vært god etter at Per-Mathias Høgmo hentet ham tilbake på landslaget. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Gamstens comeback er Høgmos lille genistrek

Per-Mathias Høgmo har vunnet sin første landskamp. Men valgene og sjansene han tok var vinnere selv da laget tapte.

ABU DHABI (Dagbladet): Det er ikke lenger forutsigbart, frustrerende og på det verste også kjedelig å spille for Norge. Per-Mathias Høgmos reformasjon har gjort landslaget til en attraksjon. For når helt ålreite fotballspillere gis utvidede offensive fullmakter skjer det noe med dem alle sammen.

De stortrives.

Både hver for seg og sammen.

MORTEN GAMST PEDERSEN gikk til slutt i stå under Drillo, men kler overraskende nok å spille med sine nye venner. Fordi det gjør ham bedre. Hierarkiet på det gamle landslaget, det som gjorde at de godt betalte England-proffene hadde både ordet og makta i spillergruppa, gjorde nemlig Morten Gamst Pedersen bjørnetjenester som fotballspiller. Det samme gjorde et litt oppblåst selvbilde.

Derfor gikk han 15 måneder fra august 2012 til november 2013 uten landskamper. Men tilbake i et landslag der han knapt kjente noen for et par måneder siden, er Gamsten plutselig blitt god igjen.

Som om han har startet karrieren på nytt uten å bruke historien sin til å kreve noe som helst.

PER-MATHIAS HØGMO visste hvilken gutt han hentet tilbake da han ga Morten Gamst Pedersen fornyet tillitt i fjor høst. Jeg tror han var litt mer usikker på hvilken fotballspiller som kom. Men fordi Norges nye landslagstrener vet hva ydmykhet kan utrette i samspill med erfaring og rutine var håpet at en sulten Morten Gamst Pedersen skulle komme med alt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilket han gjorde.

GAMSTEN HADDE 76 landskamper for Norge før gårsdagens veldig private aften i en tom arena i Abu Dhabi. Det hadde resten av laget også. Til sammen. Bare det forteller veldig mye om 32-åringenes betydning for Høgmos byggverk. Og da han gjenvant ballen på Moldovas banehalvdel, startet Norges brudd og deretter satt opp Ola Kamara til 1-1, fortalte han enda mer.

At Gamsten, som ganske sikkert hadde tatt skuddet i den posisjonen for noen år siden, ikke lenger spiller for seg selv og egen ære.

Men for Norge.

DET GJØR ALLE de andre også, selv om det ikke alltid er like bra. Også i Høgmos første seier varierte prestasjonene voldsomt. Men det var (mye) mer godt enn dårlig, og om 1-1 var en liten gullklump, var seiersmålet en juvel.

I tillegg kommer alle de gode forsøkene til offensiv samhandling som med øving og tålmodighet sakte men sikkert vil gjøre Norge til et konkurransedyktig og moderne spillende fotballag.

JEG HØRER INNVENDINGER som treningskamp i januar, B-landslaget og Moldova som motstander rive vekk betydningen av gårsdagens seier. Og alt sammen stemmer. I det store bildet betyr ikke dette noe som helst. Men det som stemmer enda bedre er det faktum at Norge B faktisk slo og spilte ut en motstander som i oktober slo Montenegro 5-2 borte (åtte av spillerne startet i går) - et Moldova som tok 11 VM-poeng i gruppe med England, Ukraina, Polen, Montenegro og San Marino.

Og til dere som har glemt det og fortsatt savner fortida:

Norge tok 12 poeng i tidenes letteste gruppe.