Ganske suverene

Så får vi nordmenn bare prate videre. Esten O. Sæther kommenterer.

DETTE skulle være en test på hvem som behersket det taktiske i nasjonalidretten vår, men ble i stedet en påminnelse om at individuelle ferdigheter alltid når et hakk lenger enn felles taktikk.

I langrenn blir avstanden som regel også mer enn et hakk.

Mens bonussekundene fløt fritt på skistadion i Val di Fiemme i forsøket på å gjøre denne sporten TV-vennlig, snappet våre beste etter lufta litt lenger bak.

IKKE  et vondt ord om noen av dem og slett ikke om forsøket på å utnytte den norske langrennsbredden til å skaffe oss to sammenlagtvinnere i Tour de Ski. Poenget er bare at skillet i denne sporten fortsatt måles i ork.

Og der orket Axel Teichmann, Dario Cologna, Aino-Kaisa Saarinen og Virpi Kuitunen mest.

DE  er definitivt ikke norske. Et par av dem ville vi ikke gitt det røde passet til heller, men de er strålende i den gamle øvelsen klassisk langrenn.

Hos jentene gikk det som ventet. Med den finske åpningsfarten ble det knapt noe taktikk å tenke på. For tida har ikke norsk kvinnelangrenn løpere som behersker denne stilarten bra nok til å fungere som sperrer for Kuitunen og Saarinen.

Det betyr at avslutningsetappen blir et rent finsk oppgjør. Da er det bare å heie på den løperen som ikke er tatt for doping, selv om Aino-Kaisa Saarinen også sliter med å skjønne nødvendigheten av å holde dopfolket på avstand i internasjonal langrenn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foto: SCANPIX
Foto: SCANPIX Vis mer

I dameklassen blir det altså ingen god avslutningsdag uansett.

DET blir det derimot hos gutta. Dario Cologna er et funn for sporten. Han har alene dratt opp langrennsinteressen i Mellom-Europa, og har ferdigheter og en offensiv innstilling som i beste fall vil prege idretten i år framover.

Igjen:

** Dette er viktigere enn omformingen av langrenn fra individuell til en mer taktisk orientert idrett.

Likevel var det mye spennende å se også i den prosessen.

FOR med hele fem sprinter underveis hos gutta fordelt på 15 sekunder for seier, 10 for andreplass og 5 til treeren, ble det bonustrøkk nok til å avgjøre Tour de Ski:

** Kampen om seieren står mellom Dario Cologna og Axel Teichmann.

Det var en slik tvekamp de norske herreløperne skulle bruke bredden sin til å forhindre, men de orket ikke.

Ganske suverene

Det eneste de fikk vist var viljen til å jobbe sammen. Sett i historisk perspektiv er heller ikke det så lite for en sterkt individualistisk idrett.

SOM  håpet tok Tor Arne Hetland, Tord Asle Gjerdalen og Jon Kristian Dahl seg av den første sprinten. For Hetland passet det med egne ambisjoner om å vinne sprintkonkurransen i Touren sammenlagt, men for både Gjerdalen og Dahl kostet det å hjelpe kameratene. Halve det norske laget var ute etter en av fem sprinter.

Dermed hadde laget egentlig bare sammenlagthåpene igjen. Martin Johnsrud Sundby var riktignok i posisjon på den siste spurten til å ta fem bonussekunder fra Dario Cologna, men Røa-gutten tvilte på eget tempo.

Det var sannsynligvis en riktig vurdering.

FOR  bortsett fra Petter Northug smarte og sterke gåing i et stork klassisk felt, var dette dagen da de norske løperne rent individuelt ikke holdt helt fram.

Det er greit. Der Dario Cologna og etter hvert Axel Teichmann var sterke nok til å prege spurt etter spurt, manglet nordmennene krefter. Da betydde det lite at sveitserne ikke hadde et lag å spille på, eller at Teichmann i en sykdomsredusert tysk tropp bare fikk noe drahjelp av Jens Filbrich underveis.

Resten ordnet han og den unge sveitseren alene.

Det var et splitter nytt langrenn på gamlemåten med de sterkeste som de beste uansett det taktiske spillet underveis.

Slik er langrenn blitt et mye bedre TV-produkt uten at hensynet til masseunderholdningen ødelegger det sportslige innholdet.

Det er også ganske suverent gjort av alle de utskjelte internasjonale lederne som sliter for å utvikle nasjonalidretten vår.