TO ALEN AV SAMME STYKKET:Petter Northug er ikke som alle andre skikonger. I jakten på nye utfordringer minner han kanskje mer om Roald Amundsen og de andre store polfarerne. FOTO: Scanpix.
TO ALEN AV SAMME STYKKET:Petter Northug er ikke som alle andre skikonger. I jakten på nye utfordringer minner han kanskje mer om Roald Amundsen og de andre store polfarerne. FOTO: Scanpix.Vis mer

Går helst for utfordringene

For Petter Northug konkurrerer mest med seg selv.

NÅR Petter Northug forsikrer oss alle at han er akkurat like vill som før, tror vi gjerne på det. Stadig tydeligere gir den personlige fortellingen om Norges største idrettsutøver bildet av en gutt som konkurrerer mer med seg selv enn de andre startnummerne.

Det er derfor han ganske utradisjonelt gyver løs på de prestisjetunge turrennene Marcialonga og Vasaloppet mens konkurrentene samler vanlige verdenscuppoeng, og det er derfor han etter eget utsagn ikke finner ro før han endelig har vunnet Tour de Ski.

Som om en sammenlagtseier der egentlig hjelper en type som Petter.

FOR RASTLØSHETEN sitter vel helst i blodet. I disse jubileumstidene for verdenshistoriens største polfarere, er det lettere å plassere Northug i køen av de hekta eventyrerne enn i startlistene for kommersiell toppidrett. Skjønt her flyter bransjene naturlig sammen. Til å være drevet av sin egen indre uro etter å overvinne nærmeste utfordring, er også Petters skieventyr blitt behørig finansiert.

At nettopp disse pengene ikke ser ut til å bety noe for ham, styrker bare historien. Det får så være at Northug tjener ekstra penger på å prioritere Vasaloppet. Det er uansett ikke den rause sponsorbaserte finansieringen som driver ham.

DENNE VINTEREN er Petter i ferd med å definere egne mål. Der lauget av skihistorikere frister med at Petter kan bli første løper etter 1960-talls legenden Sverre Stensheim som vinner 5-mila i Holmenkollen tre år på rad, leker hovedpersonen selv med den nye kombinasjonen sprint -og Vasalopp-vinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der er det spranget i utfordringer som trigger ham. Det 90 kilometer lange Vasaloppet er ikke engang blitt vunnet av en helt vanlig skikonge etter  Sven Åke Lundbäcks triumf i 1981. Dette er et løp med så spesielle krav at de beste distanseløperne siden ikke har evnet å følge teten. Om Petter Northug med flere verdenscupseire i sprint også staker like langt og fort som turrennsspesialistene, setter det en ny standard for langrennssporten.

Eller som Petter helt presist sa det til Dagbladet forleden:

_Da har du klart begge ytterpunktene.

PÅ VEI DIT følger Petter selvsagt sin egen standard. Om han fortsatt helst vil handle på impuls i målområdet etter rennene, er det få som forbereder seg så nøye til de ulike utfordringene.

Sånn var Petter nødt til å droppe litt av NM for å få langløpstrening i Marcialonga om halvannen uke. Løypeprofilen der er riktignok ganske forskjellig fra den gjennomgående flate Vasalopp-traseen, men rennet gir bra trening i å følge spesialistenes staketempo.

Det er høyt. For et par år siden viste Vasaloppvinneren  fram to blodige, hovne hender til TV-publikummet. Ingen karslig polbragd riktignok, men såpass koster det å stake sammenhengende i ni mil selv om isødet er byttet ut med faste maskinpreparerte spor.

Også for eventyreren Peter Northug.