Supersesong for Johannes Høsflot Klæbo

Gi Klæbo all tid han trenger. Dette er mer enn godt nok

Det er ingen grunn til å mase om at verdens beste skiløper også må vinne de lengste distansene. Derimot er det naturlig at han bytter fra sprint til distanselandslaget.

BESTEMMER SELV: Johannes Høsflot Klæbo har hele tida vært en selvdrevet skiløper. Det bør prege de treningsvalgene han gjør etter tre enestående gode sesonger. Her er han med pappa Håkon som nøyer seg med å hjelpe til med den kommersielle driften av verdens beste skiløper. FOTO: Bjørn Langsem / Dagblade.
BESTEMMER SELV: Johannes Høsflot Klæbo har hele tida vært en selvdrevet skiløper. Det bør prege de treningsvalgene han gjør etter tre enestående gode sesonger. Her er han med pappa Håkon som nøyer seg med å hjelpe til med den kommersielle driften av verdens beste skiløper. FOTO: Bjørn Langsem / Dagblade.Vis mer

SUKSESSEN til Johannes Høsflot Klæbo har kommet så fort at det er lett å bli fartsblind. Bare på tre sesonger har 22-åringen vunnet 3 OL-gull, 3 VM-gull, en VM-bronse, 27 verdenscuprenn og Tour de Ski sammenlagt. I tillegg har han to ganger på rad vært verdens beste skiløper med totalseier i verdenscupen. Sporten har aldri sett maken til nivå på en så ung løper.

Likevel er det et stadig press på mer. Kravet er at Johannes snart skal vinne også lengre distanserenn med individuell start; altså langrenn på gamlemåten, og så helst en 5-mil. Ellers er det visst ikke bra nok.

Men det er jo akkurat det seiersrekken hans er. Mer enn bra nok.

Det gjør kritikken forbausende korttenkt.

FOR Johannes har egenskapene som mer og mer kommer til å prege denne sporten. De ekstreme skiferdighetene og balansen som teller dersom langrenn velger å eksperimentere mer med flere hindringer i løypene; kombinert med den spesielle fartsøkningen som er nødvendig for å kontrollere store felt og publikumsvennlige løyper.

Når langrenn i årene framover leter etter nye urbane arenaer etter publikumssuksessen i byparken i Quebec, gir det en endring av sporten i retning mer dramatikk og show som passer Klæbo sin tilnærming til det å være skiløper.

Han går ikke bare skirenn som hvilken som helst deltaker. Skiløypa er scenen der han opptrer.

DA må disse egenskapene også bli tatt vare på. Og enda mer; for å møte nye konkurrenter må Johannes bli enda skarpere på sine aller beste ferdigheter. Sannsynligvis er den framgangen viktigere enn å forsere utviklingen som distanseløper.

Duellene med jevngamle Aleksandr Bolsjunov speiler mulighetene som ligger i Klæbos ekstreme styrker:

  • Mens Johannes har seks gull i de to store mesterskapene sine, har russeren sju sølv.

Også Bolsjunov er en helt spesiell løper med uvanlige fysiske ressurser. Likevel er han fortsatt som oftest sjanseløs i rene dueller de to imellom slik som på den kilometeren i Quebec sist helg. Nordmannens akselerasjon sørger for det.

SPØRSMÅLET er da hvor langt Klæbo skal strekke seg for å oppnå den samme utholdenhet som Aleksandr Bolsjunov. Eller mer presist hvordan.

Her er det mer snakk om intensitet i øktene enn antall timer. Og tålmodighet.

Allerede nå er Johannes Høsflot Kløbo med sine rundt 900 treningstimer i et fysisk regime som tilsier at han vinter for vinter uansett vil stå distansene bedre. At det rent resultatmessig gikk dårligere i slike konkurranser denne vinteren enn sesongen 2017/18, kan like gjerne skyldes sykdomsavbrekkene i oppkjøringen. Oppvisningen på 15km i Val Di Fiemme på den nestsiste Tour-etappen fortalte uansett om et høyere maksnivå også på distanse.

er det opp til Johannes og morfar Kåre fritt å velge hvilken treningsgruppe han skal tilhøre. Der blir det viktigste kriteriet å finne den gruppa som utfordrer ham i det daglige treningsarbeidet. Det var jo slik Petter Northug systematisk tenkte da han var på vei oppover. Så lenge du er bevisst på hvilken trening du tåler, er det bare positivt å ha noe å strekke seg etter så ofte som mulig.

Om altså både du og støtteapparatet er dyktige nok til å sette grenser for utfordringen underveis.

AKKURAT det er begge treningsgruppene i herrelangrenn. Før denne vinteren dominerte Johannes øktene blant sprinterne. Det tilsier at det er tid for et steg opp i intensitet; altså at han flyttes til distanseløperne.

Der vil han slett ikke dominere. Sannsynligvis vil han være den svakeste i på de fleste av øktene i sesongoppkjøringen. Sånn blir det bare for en 22-åring på et lag av voksne menn med svært høye og forskjellige fysiske kvaliteter.

På distanselaget får han også en naturlig makker i Emil Iversen. Dessuten kommer han inn i et miljø der alle de ulike typene akkurat har opplev stor framgang og blitt verdensmestere nettopp fordi de har taklet det med individuell tilpasning av treningen.

DET er ikke mer mer enn to år siden Johannes var misfornøyd over å bli nektet plass på dette laget. Trenerne var overbevist om at han passet best inn blant sprinterne, og de hadde rett.

Samarbeidet med Arild Monsen har vært strålende, men det båndet ryker jo ikke med bytte av treningsmiljø. Mellom Monsen og distansetrener Eirik Myhr Nossum er kontakten tett og prestisjeløs.

NESTE vinter blir en mellomsesong uten mesterskap. Det gir en god ramme for å teste et nytt treningsmiljø. Og det kan Johannes Høsflot Klæbo få gjøre uten at noen andre legger ekstra forventninger på ham.

Han har forlengst vist at det holder med de kravene han stiller til seg selv.