Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Friidretts-VM 2019

Gi vinter-OL til Qatar!

Trenden er ikke til å ta feil av. I sport får du kjøpt det meste for penger. Og det er ganske vilt.

VM I HUS: En hjemmefan tar bilder av detaljene på vidunderstadion Khalifa der friidretts-VM starter i dag. Qatar har penger til å skaffe seg alle mulige mesterskap i idrett. Så hva med et vinter-OL for å understreke galskapen? FOTO:AP/Martin Meissner.
VM I HUS: En hjemmefan tar bilder av detaljene på vidunderstadion Khalifa der friidretts-VM starter i dag. Qatar har penger til å skaffe seg alle mulige mesterskap i idrett. Så hva med et vinter-OL for å understreke galskapen? FOTO:AP/Martin Meissner. Vis mer

I LØPET av noen få år har Qatar arrangert verdensmesterskap i nesten alle de største idrettene. Det begynte med svømme-VM 2014, så håndball-VM i 2015 og deretter sykkel-VM i 2016. I dag starter friidretts-VM og om tre år kommer det aller største. Det å få tildelt fotball-VM oppfyller nesten alle arrangørers villeste drømmer:

  • Så hvorfor ikke tilby ørkenlandet Qatar vinter-OL i samme slengen?

Det kommer ikke til å mangle verken kuldegrader eller snø i dette eneveldige emiratet til et slikt prestisjeprosjekt.

Og dessverre heller ikke idrettsledere som er villig til å selge sjelen sin for å bli venn med Qatar.

HVA slikt vennskap rent personlig kan gi, vet vi ennå ikke. Det pågår for tida et par rettssaker i Frankrike mot de mulig utro tjenerne i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) som i 2 011 hjalp denne bitte lille araberstaten til å få VM.

I vår tok franske politi ut en foreløpig siktelse mot Yousef Al-Obaidly, sjefen i BelN Media Group, for å være innblandet i den korrupsjonssaken som felte eks IAAF-president Lamine Diack. Fra før er Diacks sønn Papa Masate Diack involvert i ulovlige pengeoverføringer som eier av firmaet Pamodzi Sports Marketing.

Dette firmaet fikk et forskudd på rundt 30 millioner kroner for TV-rettighetene til friidretts-VM tilsendt fra Oryx; et statsdrevet investeringsfirma i Qatar.

FORSKUDD er helt vanlige når det gjelder dyre sportsrettigheter for TV. Det uvanlige denne gangen var at utbetalingen skjedde fire dager før det var bestemt hvem som skulle få neste friidretts-VM. Der tapte i første omgang Qatar, men så ble det på ikke så mirakuløst vis likevel Qatar som tre år etterpå vant avstemning om friidretts-VM 2019.

Dengang var Qatars hovedstad Doha i kamp med spanske Barcelona og amerikanske Eugene. En kamp om penger altså. For rett før avstemningen la landet fram en såkalt intensivpakke på nesten 300 millioner som friidretten skulle få i tillegg til alle anleggene og premiepengene.

Qatar vant og motstanderne raste til ingen nytte. Dette var jo som det skulle være i sporten:

- Alle potensielle arrangører har mulighet til å legge ved hvilken som helst intensivpakke om de tror det hjelper deres sak, fortalte en talsmann for IAAF.

Friidretts-VM i Qatar ble altså til slutt virkelighet både etter regel -og bankboka.

DA betydde det visst ingen ting at denne sporten i Qatar er svak. At den lille arabiske minoritetsbefokningen som styrer alt i dette vanvittig rike landet, ikke selv klarer å rekruttere utøvere som kan gjøre det bra i internasjonale mesterskap. At de ofte må kjøpe utenlandske stjerner som Warholm-rival Abderrahman Samba for å oppnå suksess?

For hvorfor støtte oppunder et regime der bare rundt en tiendedel av befolkningen i praksis har noen mulighet til å drive idrett? Det ser dumt nok ut i friidrett, men likevel ikke så ille som i håndball. Der kjøpte Qatar inn et helt landslag da de fikk tildelt VM i 2 015, og hva betyr den type handel for utviklingen av den globale håndballsporten. Er dette noen bærekraftig linje for å styrke idretten verden rundt?

Det er jo bare trist å se idrettsledere som lar pengene bestemme alt i stedet for å bruke de store konkurransene til å styrke bredest mulig rekruttering.

Og da er jo Qatar med bare et par hundre tusen innbyggere som har lov til å trene, helt ubetydelig i global sammenheng. Det finnes mange mye mer spennende potensielle arrangører i de andre arabiske landene.

SPØRSMÅLET internt er altså hva internasjonal eliteidrett risikerer ved å følge pengene blindt når de tildeler mesterskap. Eller i beste fall hva sporten kan oppnå når denne rikdommen i blant blir riktig fordelt.

Året etter at Qatar hadde fått tildelt VM, ble løperlegenden Sebastian Coe valgt til IAAF-president. Siden dengang har han utvilsomt løftet den etiske bevisstheten i internasjonal friidrett. Også fordi inntektene har vært så store under ham, at Coe fritt har kunnet utfordre både den internasjonale olympiske komite (IOC) og Russland.

Friidretten er altså et eksempel på at åpne, store felles inntekter også kan brukes til noe bra i internasjonal sport. Slik IOC med langt, langt større kapital kunne ha fungert om den olympiske bevegelsen virkelig hadde stått opp for de viktigste etiske samfunnsutfordringene.

MEN er det noen hjelp i at elitesport ved hjelp av arrangører med tvilsomt rykte, retter flomlyset på urettferdighet verden rundt? De som jobber tettest med menneskerettigheter tviler på det.

Ifølge Amnesty har ikke noe sportsmesterskap tidligere bidratt til langvarige sosial forbedring i arrangørlandet, men nå har det i det minste åpnet seg en sjanse i nettopp Qatar. Oppmerksomheten rundt fotball-VM 2022 er blitt så stor, at dette kan bli vendepunktet:

- Klarer vi å holde presset oppe også etter fotball-VM, er muligheten der for en varig bedring av forholdene for fremmedarbeiderne, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Testen er om det blir mer enn en kosmetisk forandring i det såkalte "kafala-systemet" som i flere arabiske land holder utenlandske arbeidere i et tilnærmet slaveforhold til sine arbeidsgivere.

Altså om den tilsynelatende økende sosiale bevissthet i de store internasjonale idrettene, blir til noe konkret ut over festtalene om at sport forener oss på tvers av landegrenser. At de enkelte idrettene også bruker den prestisjen som er knyttet til slike mesterskap, til å sette klare krav til arrangørene om en viss etisk standard.

Og at arrangørene virkelig risikerer å miste et VM eller et OL om de bryter denne standarden. For eksempel at Qatar hadde mistet nettopp fotball-VM 2 022; med mulighet for å få det seinere om den åpenbare sosiale urettferdigheten var tatt tak i.

ENN så lenge er sporten mest opptatt av det trivielle. For hva med varmen i Doha under VM i helga og utover den neste uka? Langtidsvarselet regner med moderate temperaturer midt på 30-tallet om det skulle bety noe for andre enn kappgjengere og maratonløpere. Resten av VM-deltakerne blir jo effektivt nedkjølt på den prestisjetunge Khalifa stadion der teknologien har overtatt for naturen:

- Varmen blir perverst nok et større problem under OL i Tokyo neste sommer enn i Qatar, sa IAAF-president Sebastian Coe ganske så presist forleden.

FOR i toppidrett kan det bli perverst. Som den muligheten at Qatar; der 90 prosent av de 2,7 milioner innbyggerne er underbetalte importarbeidere, snart kan gjøre som nesten-naboene i de arabiske Emiratene å tilby eliten og turistene en innendørs alpinbakke.

Og kanskje så perverst at det med vinter-OL til slutt blir mer enn en dårlig spøk.

Det ville vært en trist påminnelse om at toppidretten fortsatt er kortsiktig styrt av penger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling