EN EVIG TRENINGSØKT: Petter Northug, her fra høydetrening i italienske Val Senales, har konkurrert mot seg selv i ensomhet hele livet, skriver han i sin nyeste bok. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
EN EVIG TRENINGSØKT: Petter Northug, her fra høydetrening i italienske Val Senales, har konkurrert mot seg selv i ensomhet hele livet, skriver han i sin nyeste bok. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Petter Northugs bok «Min Historie»

Gikk bak Northugs rygg i garderoben: - Alle visste det var meg de prata om

Åpenhjertig Petter Northug forteller i sin nye bok «Min Historie» at han ikke hadde en eneste nær venn i barndommen.

Torsdag treffer Petter Northug og Pilar Forlags nye bok «Min Historie» bokhandlerne. I boka, som er ført i pennen av Jonas Forsang, åpner Northug blant annet opp om de vanskelige barneårene i Mosvika. Årene der han var alene om å satse på langrenn og ikke hadde noen nære venner.

NY BOK: Petter Northug forteller om en ensom barndom i boka «Min Historie». Faksimile: Pilar Forlag
NY BOK: Petter Northug forteller om en ensom barndom i boka «Min Historie». Faksimile: Pilar Forlag Vis mer

«Jeg sa aldri noe om det til de andre. Da de en dag fikk vite at jeg drev med langrenn og gikk renn og sånn, var det et par av gutta i gymgarderoben som sa at man var dust om man gikk langrenn og at det bare var gamle folk som drev med det. Alle visste at det var meg de prata om. Jeg var sjenert, så jeg gjemte meg bak luggen og sa ingenting. Jeg hadde ingen nære kompiser, ingen jeg kunne prate med, så jeg levde heller litt dobbeltliv.», skriver forfatter Jonas Forsang i boka om Petter.

Pappa John Northug bekrefter overfor Dagbladet at det var langt mellom lekekameratene i oppveksten.

- Vi bodde jo langt unna kamerater og venner, så det var nok besteforeldrene hans han omgikk mest. De var jo en generasjon eldre enn meg også, så blant de yngre har det nok vært Tomas og Even han har vært nærmest, sier John Northug.

Drømte om å oppnå noe

Selv om han var alene ble han besatt av å bli best. Petter Northug skulle bli verdensmester. Og fordi han var liten og sped var det trening som ble manien.

«Det må ha vært på den tiden jeg begynte å få tvangstanker.», sier han i boka, og forteller om hvordan han hver eneste dag løp intervaller den halvannen kilometer lange grusveien som gikk fra skolebuss-stoppet og opp til Northug-gården.

Intervaller som var så slitsomme at han trodde han skulle besvime. Han var besatt av å bli best og gjorde alt for å bli det.

«Oppveksten gjorde at alt ble enda sterkere. Siden jeg ikke hadde noen å leke med, lagde jeg min egen lille verden. Jeg drømte om å oppnå noe. Å lykkes med noe stort. Og jeg tok de samme fantasiene med inn i idretten.», skriver han.

- Han hadde mange ideer og ting for seg. Han skulle bli best i både spyd, høydehopp og løping, og han brukte masse tid på å bli god på det. Jeg tror det er idrettsgleden som gjør at han har ment at det er verdt å bruke all denne tida på det. Og jeg tror aldri han kommer til å gi seg med idrett, sier John Northug.

En vei ut av odelslivet

Anekdoten om barnestjerna Arnt Einar Engan illustrerer Northugs brennende ønske om å bli best. Engan var den beste av konkurrentene på Northugs alder, fysisk størst, og på mange måter utilnærmelig i sporet for en da sped Northug.

«En av de andre på bussen sa at grunnen til at han var så stor, var at det eneste han spiste var kraftfor. Alle ble stille. Det forklarte alt. Den kvelden, da jeg var tilbake på gården, gikk jeg opp i fjøset og smakte på kraftforet. Fra og med den kvelden begynte jeg å spise litt hver eneste dag.», forteller han i boka.

Selv om gårdslivet og oppveksten på familiegården i Framværran ifølge Northug selv har formet både vinnerskallen og personen Petter, har det også ligget som en skygge over ham.

For odelssønnen Petter ble sporten også en mulig vei ut av en framtidig tilværelse som gårdbruker. En billett til et annet liv.

Etter mer enn ti år i rampelyset har Northug allerede bestemt seg for å forsvinne fra skiløypene når den aktive karrieren er over.

«Det er planen min. Reise bort lenge. At jeg kommer meg så langt vekk fra det livet jeg har levd at jeg kan finne ut av hva jeg skal gjøre i framtida. Kanskje jeg får barn. Noen som kaller meg farsan. Kanskje de til og med vil gå på ski.», sier Northug i boka.

Hans egen «farsa» er imponert over at Northug, etter alt han har opplevd og vært igjennom, fortsetter å satse på ski.

- Det kan jeg si, at han prøver og prøver og prøver, etter å ha stått øverst på pallen i VM og OL 21 ganger, det lar jeg meg imponere over. Og han prøver igjen nå, sier John Northug til Dagbladet.