Gjør GULL til millioner

Store skiløpere får store lommebøker. Gjennom hyppige topplasseringer tjener norske OL-enere i vinteridrett seg rike. Veldig rike. Pengene plasserer de i luksuseiendommer og egne selskaper.

LOFTLEILIGHET: Daniel Franck tjente sin første million før han var 21 år gammel. Han kjøpte loftsleilighet til 1,8 millioner kroner på beste Frogner i fjor sommer (bildet).

Av IDA GRIEG RIISNÆS og TORGEIR LORENTZEN

Idrett er big business. Også om vinteren. Og idrettsutøverne fra verdens mestvinnende nasjon i vinteridrett vet å omsette talent i penger. Årlig mottar våre beste utøvere store beløp fra velvillige sponsorer som mer enn gjerne soler seg i blitzregnet rundt utøverne. Mest lønnsomt er det å være mannlig utøver i langrenn eller alpint.

Verdens fremste olympier på snø, Bjørn Erlend Dæhlie (30), har så langt både gull og sølv fra Nagano. Mannen som har holdt seg på toppen gjennom hele 90-tallet, er i tillegg medaljestinn fra før.

Bjørn Dæhlie skjønte tidlig at medaljene var gull verdt, og begynte å investere pengene i egne selskaper. Dæhlie er best også når det gjelder business.

Feit formue

På papiret hadde Dæhlie en formue på 14,3 millioner kroner og en inntekt på 13,4 millioner i 1996.

I dag er han aktiv i fire selskaper, med egen kleskolleksjon, to investeringsselskaper og «Gutta på tur»-selskapet Norsk Rype- og Tytinglag AS. I tillegg kommer et sovende selskap han eier sammen med Ole Kristian Furuseth.

I selskapet Øyangen Utvikling, etablert i 1996, har Dæhlie satset mange av millionene. Her sitter samboer Vilde Falck-Ytter som styreformann. Ved utgangen av 1996 hadde selskapet 4,6 millioner i banken og 3,6 millioner kroner investert i aksjer. I fjor høst sa Dæhlie til Dagbladet at han har investert mer penger i aksjer enn han har råd til å tape.
I desember 1997 ble Sisa Invest stiftet, igjen med samboer Vilde som styreformann. Selskapet hadde rett før jul åtte millioner kroner i banken og to millioner i aksjefond. Overfor Dagbladet er imidlertid den samboende styreformannen svært taus om sin rolle i selskapet, og vil ikke engang bekrefte at Dæhlie er eier av de to investeringsselskapene. Det vil imidlertid Brønnøysundregistrene, som ikke levner noen tvil om at selskapene er heleide av Dæhlie.

Dæhlie-bok til Japan

Dæhlie-boka «Gulljakten» ble i fjor kjøpt av 130 000 nordmenn, og ga forlaget over 25 millioner kroner i inntekter. Dæhlies provisjon av salget holdes hemmelig av forlaget, men et forsiktig anslag på ti prosent av omsetningen vil altså gi Dæhlie en inntekt på 2,5 millioner kroner.

Forlaget Libri-Arte forteller at de er kontaktet av et japansk forlag som nå vurderer å utgi boka i OL-landet. At Dæhlie-boka har solgt mer enn boka til Gro Harlem Brundtland, har pirret japanerne.

Norsk Rype- og Tytinglag AS, som Dæhlie eier sammen med blant andre Vegard Ulvang, Arne Brimi og Arne Hjeltnes, tjener godt på boka «Gutta på tur». Den er nå trykket i fem opplag. Hvis vi forsiktig legger til grunn at Det Norske Samlaget betaler forfatternes standardtariff, vil de 17000 solgte bøkene gi guttas selskap inntekter på nærmere 880000 kroner.

Dæhlies største inntekter kommer likevel fra idrettssponsorene. Norske Skog, Bohus, Bama, K-bank og Norske Liv betaler Dæhlie ti millioner kroner fordelt over fem år, ifølge ham selv. I tillegg kommer lukrative sponsoravtaler med utstyrsleverandører, og seiersbonuser av ukjent størrelse.
Kleskolleksjonen «Bjørn Dæhlie Technical Wear» hadde i fjor en omsetning på åtte millioner kroner, men overskuddet i selskapet Bona Ratio Sport, hvor Dæhlie eier 30 prosent, er ikke klart ennå.

Den tidligere rivalen fra langrennsløypene Vegard Ulvang gjør det enda skarpere i klær. Sokkene hans holder mange bein varme. Ulvang-sokken var fjorårets hit under juletreet - og gensere, luer og undertøy med Ulvang-stempel solgte for 18 millioner kroner, nær en firedobling fra året før.

Vegard Ulvang, som er ekspertkommentator for TV2 under OL, eier 45 prosent av Elite Sport, som selger kolleksjonen. Fjorårets salg vil trolig være et godt tilskudd til Vegards formue som i 1996 var på 11,4 millioner kroner.

Ulovlig lån

Kjetil André Aamodt hadde i minst to år et ulovlig lån på 300 000 kroner i sitt heleide selskap Kjetting Kjell AS. Til tross for revisors påpekning i 1995-regnskapet, at lånet var gitt i strid med aksjeloven, var lånet fortsatt ikke tilbakebetalt ved utgangen av 1996.
Faren, Finn Aamodt, har også tatt opp et ulovlig lån på 330 000 kroner, men i et annet selskap: Management F A Ski Training AS. Finn Aamodt eier 51 prosent av dette selskapet, mens Kjetil André eier 17 prosent. I 1996 lånte junior bort nær seks millioner kroner til selskapet, som håndterer idrettskontrakter for Aamodt.

Men alpinesset har lagt ned mest penger i sitt heleide Odin Kapital. Ved utgangen av 1996 sto ifølge regnskapet drøyt 12 millioner på bankkonto.

I desember i fjor kjøpte Kjetil André et krypinn på Slemdal i Oslo. I samme leilighetskompleks har kjendismekler Jan Petter Sissener nylig kjøpt seg inn for ti millioner kroner.

Kjendis-reir

I eiendomsregisteret er prisen på Aamodts leilighet oppgitt til snaut en halv million kroner. Dette skyldes at Aamodt har bedt om at bare tomteprisen, ikke kjøpesummen, oppgis. Den reelle prisen Aamodt har betalt for luksusleiligheten på 140 kvadratmeter, er over tre millioner kroner, har Dagbladet fått bekreftet.
Om det er dødsforakten som har inspirert Lasse Kjus til å danne Kamikaze Compagniet AS, vites ikke. Men det er i hvert fall navnet på Kjus' heleide selskap som nesten ikke har aktivitet. I stedet har Kjus plassert det meste av pengene sine i eiendom. I fjor kjøpte Kjus en perle på svenskekysten til nærmere fem millioner kroner.

Cruiser rundt i Audi

Slalåmkollega Ole Kristian Furuseth, som startet det moderne norske alpineventyret, har lagt ned enda mer i fast, jordisk gods. Med et kjempehus i kostbare Ullevål Hageby i Oslo, eiendom på Jessheim og hytter både ved sjø og fjell, er han eiendomskongen i alpinleiren.

Som de andre alpingutta cruiser han i tillegg rundt i en råflott, leaset Audi A6.

Finn Christian Jagge har ikke gjort det like bra. Selskapet Finken AS hadde i 1996 negativ egenkaptital. Etter mange sesonger i alpintoppen bor han likevel svært så standsmessig i Bærum.

Den nye OL-grenen snowboard er i ferd med å erobre både ungdommen og pengene. Det er Terje Håkonsen (23) det beste eksempelet på. Gutten som nektet å bli med til OL har vært proff siden han var 15 år og greier seg økonomisk svært bra. 21 år gammel hadde han en likningsformue på 4,4 millioner kroner.

Også sølvvinner Daniel Franck passerte millionen i formue som 21-åring. I dag har han loftsleilighet på Frogner.

Skal du bli virkelig rik på vinteridrett, er det likevel et par ting du må pase på: Du må velge rett idrett og rett kjønn. Det hjelper nemlig lite å være best i verden dersom sponsorene og kameralinsene ser en annen vei. Det vet for eksempel norske topputøvere av skiskyting og skøyter mye om. Likningslistene viser at ingen av de beste i disse idrettene tjente over halvmillionen i 1996.
Vanskeligst er det likevel å få sponsorenes oppmerksomhet dersom du er kvinne. I 1996 var det bare tre norske vinteridrettskvinner som tjente over millionen. Alle finner vi i langrennssporet: Bente Martinsen, Trude Dybendahl Hartz og Elin Nilsen.