Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Treningsmetodene bak suksessen til Ingebrigtsen-brødrene

Gjør ikke samme tabbe

Pappa Gjert har vært svært flink til å lære av egne og andres treningsopplegg. Da slipper Jakob Ingebrigtsen å gjøre samme feil som Marit Bjørgen.

FORNUFTIG TRENT: Jakob Ingebrigtsen er på tross av ekstrem suksess i svært ung alder et eksempel på at tålmodighet lønner seg. Utviklingen hans er ikke kunstig forsert. Han har bare så unike forutsetninger for å bli verdens beste på distansene fra 1 500 meter og oppover. FOTO:Carina Johansen / NTB Scanpix
FORNUFTIG TRENT: Jakob Ingebrigtsen er på tross av ekstrem suksess i svært ung alder et eksempel på at tålmodighet lønner seg. Utviklingen hans er ikke kunstig forsert. Han har bare så unike forutsetninger for å bli verdens beste på distansene fra 1 500 meter og oppover. FOTO:Carina Johansen / NTB Scanpix Vis mer

FORLEDEN skrev New York Times begeistret om hva unge amerikanske utøvere kan lære av treningsmetodene til de tre norske Ingebrigtsen-brødrene. Grunnlaget var en studie av den rutinerte idrettsforskeren Leif Inge Tjelta som har hjulpet pappa Gjert med tester og rådgivning underveis i guttas karriere. Dette arbeidet er blitt publisert i International Journal of Sport Science&Coacing til glede for de som har lyst til å bli virkelig gode til å løpe.

Times-reporteren var spesielt opptatt av tålmodigheten og allsidigheten i Ingebrigtsen-familiens opplegg. Det er en naturlig amerikansk vinkel etter at den norske suksessen i sist vinter-OL ble brettet ut i amerikanske medier som en trylleformel:

  • De norske barna som ble OL-mestere hadde jo ikke lært å vinne!

Denne tenkningen står i klar motsetning til et amerikansk sportssystem med tidlig spesialisering, opphausing av barn som talenter og raskest mulig vei for den enkelte mot suksess.

I USA har altså pappa Gjerts systematiske utvikling av de sterke løpsgenene til egne unger, blitt symbolet på en riktig langsiktig talentutvikling.

AKKURAT det framstår nok tilnærmet komisk for det store norske publikummet som lærte å kjenne denne familien gjennom heftig reality-TV fra Sandnes. I den serien framstod trenerpappaen mest av alt som en kontrast til de verdiene norsk barneidrett bygger på, men rent treningsfaglig bar den rollen preg av godt skuespill. Gjert Ingebrigtsen som trener står støtt i norsk tradisjon for hva som hjelper barn og unge rent resultatmessig til å nå så langt som mulig.

For Ingebrigtsen-brødrene har i utgangspunktet valgt aktiviteten selv. Eller i hvert fall trodd det. Det har gjort at Henrik ble en sterk juniorløper i langrenn, at Filip spilte fotball helt til han var 16 år og at Jakob en stund holdt på med både sprint, hekkeløp og lengde.

SAMTIDIG ga den begynnende suksessen til storebror Henrik helt ny erfaring og kunnskap til de to brødrene som kom etter. Det gjorde at spesielt ni år yngre Jakob tidlig kom i en annen posisjon. Hans åpenbare naturlige forutsetninger for løping ble sett og målt. Det er ikke mange 10-åringer som får testet oksygenopptaket sitt.

Det skjedde med Jakob Ingebrigtsen etter at han 10 år gammel løp 8,2 kilometer på den sensasjonelle tida 29.56. Oksygenopptaket på over 70 ml/kg/min var også sensasjonelt. Det var like høyt som en godt trent voksen idrettsutøver.

I ETTERKANT har den faglige diskusjonen rundt Jakob gått på hvordan oppveksten i en dedikert løperfamilie har trigget hans allerede særdeles velegnete genmateriale. I dag har han en terskelfart på over 21 kilometer i timen. Jakob kan løpe rundt den farten opp mot en time uten at kroppen hans produserer så mye melkesyre at han blir stiv. Det er et bedre utgangspunkt for mellom -og langdistanseløping enn noen andre norske toppidrettsutøvere.

Dette høye nivået speiler mye riktig trening. Gjerts erfaring fra Henrik og Jakob gjorde at han reduserte treningsdosene for Jakob. Yngstegutten fikk en stund noe mindre totalbelastning og færre harde intervaller før dosene ble enda høyere opp i 17-års alderen. Da hadde tålmodigheten hjulpet Jakob til et enda høyere fysisk nivå enn de eldre brødrene på tilsvarende alder.

NETTOPP passe tålmodighet midt i det harde treningsarbeidet er fellesnevneren i disse tre spesielle karrierene. Få har vært bedre enn pappa Gjert i styring av intensitet. Og da er vi over i sammenligningen med den hittil største sportshekten i norsk idrett.

For Marit Bjørgens høyst private oppgjør med den for intensive intervalltreningen som preget en årrekke av karrieren hennes, er faglig sett den mest sentrale hendelsen i nyere norsk toppidrett. Det skjedde våren 2 009 etter fiaskoen i ski-VM noen uker før og sammenhengende trøbbel i hele fire sesonger. Etter dette skuffende mesterskapet i Liberec forandret hun radikalt forberedelsene til vinter-OL vinteren etter.

På det tidspunktet skjønte knapt Marit selv hva som hadde gått så feil. For hvordan var det mulig å tabbe seg slik ut med et så strålende utgangspunkt ? Hun hadde jo dominerte kvinnelangrenn bare fire år før, med en fenomenal fart. I Oberstdorf-VM 2 005 virket hun ustoppelig i sporet, men allerede vinteren etter kladdet det i OL i Torino.

fulgte år med motgang uten at verken hun eller flinke folk rundt henne klarte å finne feilen. Marit Bjørgens formsvikt var et mysterium før hun selv som 29-åring løste gåten ved å ta full kontroll over hver eneste detalj i treningsopplegget.

I etterkant viste det seg at den total belastningen hadde blitt for hard. Sannsynligvis ble det litt for tett mellom de røffeste intervalldragene.

ETTER at hun rettet opp feilen og innførte en ny treningshverdag, ble resten av karrieren en historisk parademarsj. Ingen norsk utøver har vunnet så mange OL -og VM-medaljer på så kort tid som Marit Bjørgen.

Denne omlegging lærte en hel generasjon utholdenhetstrenere i miljøet å være mer bevisst på det med doseringene av den mest intensive treningen. Og noen av oss utenfor miljøet å være litt mer forsiktig med raske konklusjoner om fordelene ved nye treningsmetoder.....

Nå står den tradisjonelle norske skolen sterkere enn noensinne. For eksempel er den nåværende store suksessen rundt skiguttas landslagstrener Eirik Myhr Nossum tett knyttet til den bevisste reduksjonen av den totale belastningen med trening med de høyeste laktatverdiene (såkalt sone 4). Der er slik trening kommet godt under ti prosent av et stadig høyere totalt timeantall.

PAPPA Gjert liker slett ikke å bli satt inn i denne historiske rammen for norsk toppidrett. Han forbeholder seg retten til å være den som ikke skylder det etablerte nasjonale elitemiljøet noe som helst.

Den personlige historien som opprøreren som lyktes, skal han få lov til å beholde. Men sett utenfra er det interessant å se hvordan Gjerts selvstudier har ført fram til et treningsopplegg som likevel bærer med seg hovedprinsippene for den norske talentutviklingen i utholdenhetsidrett.

At den voksne idretten må utvikles over tid med tilstrekkelig tålmodighet på en bred plattform av fysisk trening.

SOM verdensstjerner har de tre Ingebrigtsen-gutta definitivt kommet der. Selv på et så imponerende fysiske nivå, er de fortsatt nøye med å unngå at det bikker over på hardøktene.

Av guttas rundt 150 kilometer løping i uka, foregår tre fjerdedeler ganske rolig; for de tre betyr det rett under 4 minutter pr. kilometer. Og i den resterende tøffere belastningen med ulike drag og intervall, er pappa Gjerts intensitetsstyring avgjørende.

Den treningen bærer rett mot VM i morgen. Der kommer norsk mellomdistanseløping sterkere enn noen gang før.

Men selve formelen bak framgangen, er altså til å kjenne igjen.

.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling