Gjør klar for Beijing

MOSKVA (Dagbladet): Alle tilløp til demonstrasjoner mot Beijing som OL-arrangør i 2008 er blitt slått ned her i Moskva. Aldri har en IOC-kongress vært omfattet med hardere sikkerhetstiltak enn den vi er vitne til i Russlands hovedstad. I går var det bare to løslatte demonstranter som våget seg på en ny protest mot Kinas okkupasjon av Tibet.

VALGET AV BEIJING skal bli Juan Antonio Samaranchs avskjedspresang til den olympiske bevegelsen. Han har lagt en komplett regi for sin avgang etter 21 år som president. Han ble valgt i Moskva i forbindelse med boikottlekene i 1980 og foreslo selv at hans siste kongress skulle legges hit - for å slutte ringen(e). Fra å være et underskuddsforetak på 70-tallet har Samaranch ledet organisasjonen av de olympiske leker til å bli et kommersielt sirkus med en pengebinge som ingen fantaserte om for 21 år siden. Bare under sommerlekene i Sydney var overskuddet på nærmere 25 milliarder.

SAMARANCH HAR reist rundt i de fleste verdensdeler de siste par åra for å promotere Beijings kandidatur. Han har medvirket til at flere av verdens største multinasjonale selskaper har vært med på å finansiere kinesernes OL-søknad. Særlig er IT-selskapene sultne på Kina som ifølge prognosene blir verdens største telekom-marked i 2004.

IOC-DELEGATENE HAR fått streng beskjed om at de ikke skal uttale seg på forhånd om sin holdning til hvem som bør etterfølge Samaranch, men har ikke samme «munnkurv» når det gjelder valget av OL-arrangør. Likevel har praktisk talt ingen av delegatene gått ut mot Beijing. Gerhard Heiberg har spilt en nøkkelrolle i forhold til både andre lands delegater og vår egen regjering - uten å røpe hvilken by han vil stemme på fordi han av prinsipp vil høre kandidatenes egne presentasjoner i dag før han tar sin avgjørelse. Da kulturminister Ellen Horn kom så seint på banen - til og med etter sin statssekretær - hadde nok det en sammenheng med at Heiberg ønsket en støtte til Beijing også fra offisielt norsk hold. Frykten for protester og opptøyer har vært stor innen IOC.

AV NORSKE POLITIKERE har bare Lars Sponheim markert seg med en krystallklar oppfordring til Heiberg og Johann Olav Koss om å gi sin stemme til andre enn torturregimet i Kina. Ære være han for det, men det blir noe ynkelig i forhold til alle de som mener åpenhet og søkelys er viktig for å bedre menneskets rettigheter. Hvem Koss stemmer på, er forresten åpent siden mange forventer at han vil være lojal mot kona som inntil nylig var meget aktiv i Torontos søkerkomité.

NÅR DETTE SKRIVES, har president Putin personlig hilst alle delegater med fruer velkommen til Kreml med ordene om at IOC har betydd svært mye for menneskeheten - og etter et par timer i Bolsjoj-teatret, er både vertskap og gjester i ferd med å innta det jeg må karakterisere som iallfall Russlands mest imponerende koldtbord i den gedigne foajeen på kongresshotellet i World Trade Center.

VIRKER DET usmakelig? Ja, det gjør jo det, men alt henger sammen. Snart er Kina medlem av Verdens handelsorganisasjon og i dag får de OL hvor de vil investere 130 milliarder for å holde to ukers sommerleker. Det har ingenting med idrettens idealer å gjøre, men med en ønsket økonomisk utvikling i et kommunistregime. Hvorfor er ikke flere opptatt av det og av det minst like viktige aspektet: Hvor skal dette pengesirkuset for idretten ende?