LAVLANDSGUTT: Johannes Høsflot Klæbo unngår høydetrening også denne høsten. Han dropper sprinternes tradisjonelle opphold i tynnluft i italienske Val Senales for i stedet å trene med allroundlaget. De satser også på lavlandet før VM-sesongen. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpix
LAVLANDSGUTT: Johannes Høsflot Klæbo unngår høydetrening også denne høsten. Han dropper sprinternes tradisjonelle opphold i tynnluft i italienske Val Senales for i stedet å trene med allroundlaget. De satser også på lavlandet før VM-sesongen. FOTO: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

Langrennsgutta dropper høydetrening før VM

Gjør som Johannes: Nå dropper alle gutta Marit Bjørgens gulloppskrift

Distanseløperne følger opplegget til Johannes Høsflot Klæbo og forbereder seg til VM-sesongen i lavlandet. Men det er en foreløpig løsning. Full høydesatsing følger.

NORSK langrenn har tradisjon for sesongforberedelser med lange treningsopphold i tynnluft. I årevis har denne systematiske høydetreningen vært grunnlaget for Marit Bjørgens eventyrlige suksess. Hennes tette forhold til den italienske fjellbygda Seiser Alm på 1800 meters høyde, er drømmebildet på den tryggheten som en utholdenhetsutøver kan opparbeide seg gjennom faste vaner med lang, rolig trening i høyden.

Også de fleste av de norske vinnerne de siste tiårene har gode erfaringer både med høydetrening som lange bolker i oppbyggingen mot sesongstart og som forberedelser til mesterskap. Det selv om disse arrangeres i lavlandet.

Likevel dropper guttas distanselag denne nasjonale suksessoppskriften foran den kommende VM-sesongen:

  • I stedet for uker med høydetrening i Alpene, samles de i oktober til trening der de finner snø i Norge.

Dette tradisjonsbruddet er slett ikke noe oppgjør med den troen på høydetrening som gjennomgående har preget norsk utholdenhetsidrett helt siden den store framgangen startet tidlig på 1990-tallet. Det er mer en påminnelse om at god trening uansett er viktigere enn høyden det blir trent på.

Nettopp den forståelsen vinner fram i en norsk toppidrett der de aller beste langrennsløperne før sist vinters OL i Pyeongchang valgte svært ulike opplegg for trening i tynn luft.

DER det knapt er noen som bestrider den riktige høydetreningens effekt for å øke det rent fysiske potensialet, er det store individuelle forskjeller for hvilke ulemper slike opphold også medfører. Det kan gå på den nødvendige lavere intensiteten på mange av treningsøktene i tynn luft, økt fare for sykdom og det rent sosiale presset ved å være isolert langt borte fra venner og familie.

For det norske distanselaget var dette likevel bare et praktisk spørsmål. Den nye hovedtreneren Eirik Myhr Nossum var tydelig på at han ville ha en mest mulig samlet allroundgruppe på høstens lengste treningsleir. Han satser på å bygge lag, og lot løperne selv bestemme hva som passet best. På et møte seg imellom valgte de da å kutte ut de vante ukene ved breen over italienske Val Senales til fordel for treningsleir i lavlandet hjemme i Norge.

ET slikt opplegg er mulig fordi vinterens VM går på ca. 1 200 meters høyde. Slik krever ikke løypene i Seefeld noen langvarig akklimatisering. Det er derfor løperne denne gangen selv fikk bestemme treningsopplegget.

Akkurat den friheten snevres inn i de neste sesongene mot OL i Beijing i 2022. I dag presenterer Myhr Nossum de felles planene for denne OL-satsingen. Der er de langvarige høydeoppholdene sentrale:

  • Bare i løpet av de siste ni månedene før OL, er tanken å bruke hele 100 treningsdager i tynnluft.

Mer er det knapt blitt satset på høydetrening i norsk langrenn. Så ligger da også disse OL-løypene drøyt tjue mil nord for Beijing på mellom 1640 og 1750 moh. Det i seg selv gjør det helt nødvendig med mer erfaring i det å kunne konkurrere i så tynn luft.

NETTOPP i kunnskapen på hvordan høyde påvirker egen trening og konkurranse, er det store individuelle forskjeller blant de aktuelle distanseløperne inn mot disse vinterlekene. Martin Johnsrud Sundby ladet for eksempel opp i lavlandet til et sterkt OL sist vinter, men han har lang erfaring fra både mangeårig oppkjøring og utallige renn i tynnluft. Derimot er tolv år yngre Johannes Høsflot Klæbo omtrent uten tilsvarende erfaring.

Seinest sist sesong gjennomførte han et tilnærmet raid til mellomhøyde i Davos (ca. 1600 moh) der han uten oppladning og akklimatisering kom og vant sprinten på direkten. Det er slike tester som i sesongene framover vil bidra til at alle skal få lært hva som passer den enkelte.

JOHANNES har valgt en forsiktig tilnærming også til denne VM-oppkjøringen. Han er med i sprintgruppa til Arild Monsen, og skulle egentlig vært med dem til Val Senales på de tradisjonelle treningsukene i tynn luft måneden før sesongstart.

Siden trener og morfar Kåre er skeptisk til å ta ut en eventuell høydefordel for tidlig, har de to blitt enige med Monsen om å droppe tynn luft også i denne VM-sesongen. Først neste sommer vil Johannes teste høydeopphold i forkant av en sesong uten internasjonale mesterskap.

DET kan skje i forbindelse med en langvarig treningsleir som allroundlaget planlegger sommeren 2019 i amerikanske Park City i 1800 meters høyde. Men foreløpig er det bare bestemt at Johannes trener sammen med distanseløperne hjemme i Norge i oktober mens lagkameratene hans er i tynnluft.

Det er neppe noe dramatisk skifte. De to beste norske herreløperne i Pyeongchang Johannes Høstflot Klæbo og Simen Hegstad Krüger hadde jo begge trent i lavlandet før gullrushet startet sist vinter.

Mens Marit Bjørgen som alltid kom fra høyden.