Glad som en trønder

LERKENDAL (Dagbladet): På en dag da det går an å være glad, trøndersk fotballsupporter igjen, gjelder det å huske på at RBK-suksessen er til beste for hele norsk fotball.

Fortsetter Vålerenga mot Club Brugge i kveld, blir det første gang siden 1999 at Norge stiller med to lag i Champions League.Der stopper også sammenlikningen.

For mens norsk klubbfotball den gang egentlig bare var RBK, er det langt bedre stell både med økonomi, interesse og sportslig nivå nå.

Selv om RBK tok med seg hellet helt inn i sluttsekundene i går, kan dette være begynnelsen på en bred, internasjonal framgang for norsk klubbfotball.

MEN FESTFYRVERKERIET over Lerkendal var ikke nødvendigvis starten på en ny RBK-epoke i Champions League.

Til det liknet ikke kampen nok på gamle minner fra den gang trønderne egentlig spilte fotball som en mønsterbedrift i norsk nærings -og nytelsesmiddelindustri:

  •  Næring for trøndersk kraftpatriotisme og nytelse for alle oss andre som er glad i glitrende angrep.

I går glitret bare arbeidsgleden.

DEN VAR stor og den var avgjørende.

Jeg tror ikke gløden kom fordi kampen også dreide seg om et par bonusmillioner for hver spiller. Et eller annet sted går grensen for hvor langt ned en så talentfull spillergruppe kan falle.

Det var den standarden spillerne selv satte fra avspark i går, og jobben betydde også et vendepunkt for all begredeligheten som RBK-miljøet har latt herje fritt de siste to åra.

FOR FORELØPIG har RBK helst spunnet i historien i stedet for å ta felles tak for framtida.

Det er fint så lenge det gjelder videoer fra gamle Champions League-triumfer og hyggeintervju med den tidligere midtbanesjefen Bent Skammelsrud i minuttene før start, men dumt når klubbdirektør Nils Skutle valgte kamdagen for et oppgjør med seg selv i den lokale Adresseavisa.

I hvert fall når oppgjøret etterlot flere spørsmål enn svar.For Skutles egen anger strekker seg tilsynelatende ikke lenger enn til prosessen rundt ansettelsene av de to siste trenerne Ola By Rise og Per Joar Hansen, og det kan bli i snaueste laget når klubben skal gjenreises.

FOR Å SI det forsiktig:

  •  Hvis RBK-lederne fortsatt tror det var valget av to lojale klubbgutter som trenere som har vippet dem ned av Norgestoppen, kommer de til å bli overrasket i løpet av de nærmeste månedene.

For kjenner jeg Per-Mathias Høgmo rett, er det flere plasser enn trenerbenken som blir blankskurt i storvasken for å få Trondheims stolthet til å skinne igjen.

DETTE SKJØNNER jo Skutle også. Da gjelder det for lederne å være rausere med den lokale historieskrivingen.

I dag kan de starte på nytt i lokalmiljøet også.

Det går ikke an å innlede Champions League med sturing, slik Adresseavisa gjorde i går da avisas sportskommentator anbefalte klubben å tape kvaliken. Han mente at tilhengerne ikke orket flere nederlag i en kvalitetsturnering der RBK bare har en seier på sine siste 21 kamper.

SLIK PESSIMISME er ødeleggende for alt fotballsporten skal stå for.

Selv om det var lite som minnet om en sportslig forandring i RBK bortsett fra i gledesrusen rundt scoringene, er det nettopp det gode resultatet som skal brukes til å bygge nytt.

I går leverte nykommere som Daniel Braaten, Alexander Ødegaard og Alejandro Lago avgjørende bidrag til seieren, og viste at kjøpene under krisetida ikke nødvendigvis har vært mislykkete.

I DAG er det ingen grunn til å grue seg over vonde opplevelser med RBK i Champions League.

Å være på plass i det fineste selskap for tiende gang, gir derimot et nytt RBK-lag massevis av internasjonal trening til å utvikle seg. Dessuten får klubbledelsen enda mer penger som de kan bruke på viktigere ting enn treneransettelser.

Da er det bare å være glad som en trønder igjen.