Langrenn og kroppspress

Glade for debatt - usikre på tall

Skigymnasene er glade for søkelyset som nå settes på spiseforstyrrelser. Men ikke alle kjenner seg igjen i de høye tallene på forstyrret spiseatferd som Dagbladets undersøkelse viser.

KAN TRIGGE: All oppmerksomheten rundt vekt og ernæring, kan også trigge et usunt forhold til mat hos noen, frykter langrennstrener Roar Hjelmeset. Foto: NTB.
KAN TRIGGE: All oppmerksomheten rundt vekt og ernæring, kan også trigge et usunt forhold til mat hos noen, frykter langrennstrener Roar Hjelmeset. Foto: NTB. Vis mer
Publisert

16 videregående skoler med spesialisering i langrenn og/eller skiskyting har deltatt i Dagbladets undersøkelse av spiseforstyrret atferd og kroppsfokus i langrenn og skiskyting. 29 prosent av skijentene som har deltatt i undersøkelsen, har forstyrret spiseatferd. Dermed står de i fare for å utvikle spiseforstyrrelser.

Skolene forteller til Dagbladet at de kjenner igjen problematikken, men at omfanget er så stort, er for dem ukjent.

Flere skoler sier til Dagbladet at de på sin skole har opplevd problemer knyttet til spiseforstyrret atferd og spiseforstyrrelser, men hos dem er det ikke et så stort problem som Dagbladets undersøkelse gir inntrykk av.

LES MER OM TALLENE HER:

Overrasket

Knut Steinar Skiple, sportssjef Voss gymnas, er overrasket over funnene i Dagbladets undersøkelse.

- 30 prosent er et massivt problem. Det er det jeg ikke klarer å kjenne meg helt igjen, når jeg tenker på hva vi har opplevd. Vi har opplevd elever hvor det har bikket feil vei vi også, men vi har vært bevisste på det og prøvd å hjelpe dem så tidlig som mulig. Vi kjenner oss ikke helt igjen i funnene. Problemene framstilles mer massivt enn det vi opplever, sier han og viser til at 30 prosent av jentene i Dagbladets undersøkelse har det som defineres som «forstyrret spiseatferd», og dermed økt risiko for spiseforstyrrelser.

En tidligere studie, ledet av professorene Jorunn Sundgot-Borgen og Monica Klungland Torstveit, fant at de fleste unge idrettsutøvere som selv rapportere forstyrret spiseatferd, også kvalifiserte for en spiseforstyrrelse-diagnose.

Skiple ved Voss presiserer:

- Selv om jeg er litt overrasket over funnene og ikke helt kjenner meg igjen ut ifra egne erfaringer og opplevelser, synes jeg det er positivt at dette blir løftet fram og at det kan bli satt større fokus på og mer åpenhet om.

POSITIVT: Det er positivt at problemet med spiseforstyrrelser i idretten blir løftet fram, mener flere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
POSITIVT: Det er positivt at problemet med spiseforstyrrelser i idretten blir løftet fram, mener flere. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Være på vakt

Dagbladet spør om de har tenkt på noen tiltak de ikke gjør i dag som kan være nyttige.

- Det handler om å sette enda mer fokus på det. Vi har treningslære som et fag, hvor dette er en vesentlig del av pensum. Kanskje vi kan vise enda mer i praksis hvor mye næring – med nok næringsinnhold - som behøves når man trener så mye. Kanskje vi kan være enda mer konkrete og praktiske når det gjelder opplæringen. Og så må vi være enda mer på vakt for å oppdage faresignaler tidlig nok, sier Skiple og legger til:

- Selv har jeg opplevd at elever kan komme og si at de begynner å få et problem. Det er det beste. Da får vi hjulpet dem tidlig. Det er vanskeligere når elevene ikke sier ifra, fordi det kan ta tid før det blir synlig.

- Kan trigge

Roar Hjelmeset er langrennstrener ved Hovden skigymnas. Han mener et minus ved slike undersøkelser av vekt og ernæring som Dagbladet har gjennomført, er at folk som ikke har tenkt så mye på det tidligere, plutselig begynner å tenke mye mer på vekt. Slik kan debatten trigge en usunn atferd.

- Folk som ikke har tenkt så mye på det tidligere, kan begynne å tenke at de bør gå ned i vekt for å gå lettere opp en bakke, sier Hjelmeset.

TRENER: Roar Hjelmeset er langrennstrener ved Hovden skigymnas. Her fra vinter-OL i Pyeongchang i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB
TRENER: Roar Hjelmeset er langrennstrener ved Hovden skigymnas. Her fra vinter-OL i Pyeongchang i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

På sikt tror han at slik debatt og informasjon om ernæring vil være positivt, men det kan også føre til økt oppmerksomhet på vekt blant unge 16-17-åringer. Unge mennesker som ikke har tenkt på ernæring og vekt tidligere. Hos dem som er utsatt, kan det i verste fall trigge spiseforstyrrelse, frykter tidligere langrennsløper og trener Hjelmeset.

- Trenger gode forbilder

Roger Grubben er tidligere herrelandslagstrener i skiskyting, og nå trener ved Sirdal videregående skole, hvor de har idrettsfag med langrenn og skiskyting. Han har lest sakene i Dagbladet.

- Det er mange skremmende historier og selvfølgelig ikke hyggelig lesning. Det er heller ikke mange av funnene i undersøkelsen, skriver han i en e-post til Dagbladet.

- Det hjelper ikke å stikke hodet i sanden, og late som man gjør nok. Samtidig er det en samfunnsutvikling som ikke bare er idrettsrelatert, som skaper kroppspress. Og heldigvis opplever jeg selv ganske stor forskjell på kunnskap og bevissthet i dagens idrett kontra da jeg startet som trener. I hvert fall i de idrettene jeg kjenner, sier Grubben videre.

Han håper at mer åpenhet og bevissthet framover kan bidra til å øke kunnskapen rundt spiseforstyrrelser og kroppspress.

- Samtidig håper jeg at de gode forbildene og de utøverne vi har som har et sunt og godt kropps- og selvbilde, og et sunt og riktig forhold til mat - får mest spalteplass og kommer godt til orde i mediebildet framover. For det er viktig at ungdommen har gode forbilder, sier Grubben.

SJOKKTALL: Dagbladets undersøkelse viser at 30 prosent av norske langrennsjenter har forstyrret spiseatferd. Video: Vedlog/Storyblocks. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

Selvbilde viktig

- Jeg tror vi må tenke på hvordan vi skal ta tak i den yngre generasjonen som vokser opp. Hvordan skal vi sørge for at å få nok informasjon til dem om kosthold, ernæring og kroppsøvelser? Det interessante med debatten er hvordan vi skal sørge for at ungdommene våre har en sunn helse, er trygge på seg selv og føler seg fornøyde med den kroppen de har. Det er det som er viktig i dette. Og der spiller idretten en viktig rolle, sier Espen Bjervig, langrennssjef i skiforbundet.

TRENGER INFO: De unge trenger informasjon om kosthold og ernæring, mener Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TRENGER INFO: De unge trenger informasjon om kosthold og ernæring, mener Espen Bjervig, langrennssjef i Norges Skiforbund. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Anita Elisabet Flo ved Stryn landslinje for skiskyting, mener Dagbladets undersøkelse er en grei påminnelse, og hun synes det er fint at det kommer fram.

- Det er en påminnelse om at vi alle har en jobb å gjøre. Vi har hatt fokus på dette hele tiden med samarbeid med ernæringseksperter, som tar opp hvor viktig det er med god og riktig ernæring når man trener så mye. Vi bruker også skolehelsetjenesten for å forebygge, sier Flo på vegne av skolen.

Thorleif Gunhildrud, sportsdirektør i NTG (Norges Toppidrettsgymnas), sier det er nøye sammenheng mellom selvfølelse og de som er disponert for spiseforstyrrelser. Derfor har de på NTG ansatte som har individuelt- og helhetlig oppfølgingsansvar, forteller han.

- Dagbladets undersøkelse gir et bilde som tilsier at idretten, inkludert alle idrettsskoler, må arbeide enda hardere med området ernæring/kosthold/spiseutfordringer framover, sier Gunhildrud.

MÅ JOBBE HARDERE: Thorleif GUnhildrud i NTG er klar på at de må jobbe enda hardere. Foto: NTG.
MÅ JOBBE HARDERE: Thorleif GUnhildrud i NTG er klar på at de må jobbe enda hardere. Foto: NTG. Vis mer

Tar ansvaret

Toppidrettssjef i Wang sentralt, Håvard R.F. Johansen, er dessverre ikke overrasket over tallene som kommer fram i Dagbladets undersøkelse, da, som han sier, forskning over mange år peker i denne retningen.

- Dette viser at dette er et reelt problem i idretten som vi selvsagt tar på alvor i vårt arbeid, sier Johansen.

Han sier de tar sin del av ansvaret for opplæring, forebygging og håndtering innenfor temaet vekt, ernæring og spiseforstyrrelser. Nylig har Wang opprettet en prosjektstilling for å jobbe med den helhetlige oppfølgningen av utøverne, hvor spiserelaterte utfordringer er ett av temaene.

- Spiseforstyrrelser i idretten er en utfordring, og i all hovedsak for de utøvere der vekt er en prestasjonsbestemmende faktor. Det vet både trenere, utøvere og andre kompetansepersoner. Det er definitivt noe vi som toppidrettsgymnas tar, og skal ta, på alvor, sier han.

Wang-sjefen legger til at mye positivt har skjedd de siste åra, og trekker fram idrettsforbundets initiativ Sunn idrett, som ble startet i 2009, og krav om helseattest i langrenn ved deltakelse i internasjonale renn.

- Mange særforbund bruker som kjent «trafikklysmodellen». Det viser jo at toppidrett i dag setter helse foran prestasjon, sier Johansen.

TAR ANSVAR: Håvard Johansen er sportsdirektør i Wang. Foto: Wang
TAR ANSVAR: Håvard Johansen er sportsdirektør i Wang. Foto: Wang Vis mer

Tilbake på skolen

Toppidrettssjefen er kritisk til at debatten styres av ernæringsfysiologer og medisinsk personell, mens det gjerne er trenere som møter utøverne.

- Jeg håper at vi i framtida kan ha mer fokus på hvordan en trener skal snakke om tematikken, og hvordan trener/skole kan gjennomføre forebyggende tiltak i den daglige treningen. Det betyr at trenere må få utdanning i hvordan de skal se tegn på at noe er feil, og vet hvem de skal henvende seg til med bekymringsmeldinger, og at det er et mottakerapparat til de som en ønsker utredning på, sier Johansen.

Han er glad for at elevene nå er tilbake på skolen:

- Dersom tallene stemmer, at det har vært en økning i forekomst av spiseforstyrrelser de siste åra, spesielt gjennom pandemien, og at det dermed kan knyttes til alenetid, hjemmeundervisning og egentrening, er vi nå glade for at vi har elevene tilbake på skolen fysisk og dermed kan jobbe forebyggende, opplærende, holdningsskapende og ta tak i dem som viser tegn og symptomer gjennom nevnte handlingsplan, sier Johansen, før han avslutter:

- Vårt mål er at ved avsluttet skolegang hos oss er utøveren godt rustet til å møte de krav som gjelder på idrettens høyeste nivå. Vi jobber mot at utøveren selv skal stå trygt i sin kunnskap og i sine valg på veien mot sine høye sportslige ambisjoner i godt samspill med trener, klubb og forbund.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer