Glamourfri skiboms

De to Sandefjord-guttene bor i ei campingvogn og kjører søppel på morrakvisten for å kunne leve som bomser med ski på beina resten av døgnet. I Narvik!

Klokka 07.00 ruller søppelbilen ut i Narvik sentrum. Bak henger Magne Storstein (21) fra Sandefjord, litt uggen i det rufsete været på morrakvisten.

Skiboms? Øl, damer og «come on...» i Chamonix, Courchevel, Tignes, Davos, Verbier?

Kjekkaser med en liten bijobb som skilærer for kostbare, lekre bein fra Paris, Roma eller Zürich.

Søppelbilen med Magne Storstein humper videre, i små gater med møkkete hus - langt fra de franske alper og tørr hvitvin.

Søpla fra folk i Narvik må også kjøres.

- JOBBEN ER OK. Jeg kommer meg opp om morran og er tidlig ferdig, sier Magne. Han kom i januar. Tok inn på et hybelhus i sentrum, Astrupgården, og kjøpte skikort første dagen.

En skiboms kom til byen. Til Narvik.

- Jeg hadde hørt om stedet av noen kamerater som hadde gjort militærtjenesten nordpå. Jeg hadde vært en vinter i Hemsedal, så hvorfor ikke prøve Narvik.

Ja, hvorfor ikke?

Slik tar en ekte skiboms av på Fagernesfjellet i Narvik…

Foto: AGNETE BRUN

Fra 1300 meter over havet stuper fjell med hvit snø rett ned i havet. Stupbratt offpiste.

John Anders Svendsen, også 21 år og fra Sandefjord, kom for fem uker siden. På besøk fra studier i Trondheim. Han kom seg aldri sørover igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En pakke fra Sandefjord ble sendt etter unge Svendsen i forrige uke. Brød, sjokoladekake og et brev: ...det er viktig å utnytte ungdomstida, men også viktig å ta de riktige valg.

Kuldegradene har kommet til Narvik denne dagen. Sørpe er blitt steinhard is-asfalt i bakken.

Pokker.

PÅ 600 METERS HØYDE tar tråkkemaskinen tak i nysnø for første gang på turen, fjellet venter på at nye spor skal lages. Snøen har lagt seg i løpet av natta.

Litt høyere krysser maskinen et jervespor. På nærmere 1100 meters høyde stopper doningen brått, på høyre side henger en svær skavel ut over en stupbratt fjellvegg.

Her er Magne på vei mot en myk landing i snøen som har lagt seg i løpet av natta.

Foto: AGNETE BRUN

Fra toppen ser vi rett ned i havet, rett ned i Atlanteren - og flere steder slikker snøen den blå Ofotfjorden.

- Fra Sandefjord og ski-interessert? Onkel og tante bor i Hemsedal. Jeg har vært mye der, sier John Anders Svendsen.

Kameraten, Magne - han som jobber på søppelbilen - har også vært mye i Hemsedal fra han var liten. Sammen med foreldrene - og som nevnt; hele forrige vinter.

- I Hemsedal var jeg skikkelig boms. Jeg hadde spart litt penger og levde på dem. I Hemsedal sov jeg til tolv på dagen etter mange seine kvelder. Det ble mer fest og fart. Det landet på en måte for meg, sier Magne.

Skiene skjærer den myke snøen på Fagernesfjellet denne formiddagen. Herlige S-spor blir igjen når guttene leker seg nedover.

Bildemotivene med blå himmel, hvit snø, røde ski og blått hav er som malerier gjort med norsk hånd.

Magne Storstein bodde to måneder i hybelhuset nede i sentrum - sammen med en annen kamerat, Kåre.

Så flyttet han.

- Jeg fikk leie campingvogna til en som jobbet i skitrekket, Per Einar Eilertsen.

- 1000 kroner i måneden, sier Magne.

VOGNA STÅR MELLOM noen gondoler som skal brukes i heisen og skitrekkets startbu. På vogna henger også skiltet: «Her bor Magne Storstein.»

John Anders Svendsen bor egentlig i et telt og har alle sakene sine strødd rundt på forskjellige steder - men han sover mest i vogna til Magne.

- Det har blitt slik så langt, sier Magne.

- Hvorfor Narvik? Skal ikke skipunk reise til Mellom-Europa? Til de klassiske skistedene?

- Jeg er ikke så god i språk, sier Magne.

- Og skal jeg først reise utenlands, så reiser jeg til varmere strøk.

Skredprøver er tatt, søkere er festet til kroppen - og så suser vi ut i urørt snø.

Foto: AGNETE BRUN

Urørt snø ligger foran skituppene - så langt øyet kan følge terrenget.

Narvik?

9. april 1940 ble panserskipene «Norge» og «Eidsvoll» senket på havna. Men de allierte slo tilbake. Byen ble gjenerobret 28. mai. 2. juni ble Narvik bombet - sønder og sammen - og 9. juni ble Narvik igjen besatt av tyskerne.

I DAG FRAKTES MALM ut fra byen i store skip. Et blikk ned mot havna minner om en sliten østeuropeisk by. Kontrasten til den eventyrlige naturen er stor.

Det serveres spagetti og et par øl i campingvogna til Magne og John Anders. Stilige damer i stilige vintersportsklær venter ikke ute på by'n.

- Jeg liker meg godt på «Narvikguten» sier Magne. Et brunt sted i sentrum. Trivelig. Høyt på veggen står dette skiltet: «Ølkrus for ækte Narvikguta.»

- Gir skiboms høy status i byen?

- Nei, det tror jeg ikke, sier Magne Storstein.

Dette er langt fra Vermont, Verbier - eller Hemsedal for den saks skyld.

John Anders Svendsen skal bli sivilingeniør. Derfor startet han sine studier i Trondheim. Magne Storstein er egentlig anleggsgartner hjemme i Sandefjord.

I Narvik er de skiboms - som tar noen strøjobber.

- Her er havet også. Det betyr mye for meg som kommer fra Sandefjord, sier Magne.

NOEN GANGER VELGER HAN off-off-pist. Tar med fiskestanga og reiser inn til Sørskjomen for å kaste etter torsk og sei.

- Hva sier foreldrene dine?

- De har vel gitt meg opp på en måte, skjønt at det er slik jeg er...

- Har tida i Narvik svart til forventningene?

- Det har vel egentlig ikke det. For lite snø, sier Magne.

Det er hva han har savnet mest: Mer snø.

Her er noe av det han ikke savner: Hipt, kult, babes, longdrinks, afterski, preafterski, neonfarger, stæsj, høye kredittkortregninger, sigarer, frekkaser med raske biler...

Her er John Anders og Magne over et par øl på byens brune kafé, Narvikguten.

Foto: AGNETE BRUN

- Mye historier, folk i Narvik forteller alltid historier. Har du lagt merke til det? spør John Anders og Magne.

- Også setter de nummer på alt, som gate 1, gate 2, gate 3 - eller topp 1, topp 2, topp 3 om fjelltoppene.

_Folk virker trivelige, sier gutta.

OPPE PÅ FJELLET legger et slør seg foran sola. Magne, John Anders, Narviks markedsfører og innpisker Ketil Singstad og svensken Oscar, som er kokk og sherpa for Dagbladet, er på vei ned etter en av de aller fineste dagene i Fagernesfjellet.

Nede ved havet venter store, brune malmbåter og en glamourfri nordnorsk by.

- Narvik er ok, sier skibomsen fra Sandefjord.

- Men selve byen er ikke pen.

Renovasjonen i Narvik trengte en vikar og Magne trengte en jobb. Fra klokka 07.00 på morrakvisten henger 21-åringen fra Sandefjord bak på søppelbilen.