Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Ingvild Flugstad Østberg med i Tour de Ski etter startnekt

Glansbildet sprakk

Ingvild Flugstad Østberg var redd for at hun ikke strakk til som forbilde da hun ble nektet å starte. Men det er bare bra at bildet av tilsynelatende perfekte idrettsstjerner sprekker.

GLADE SAMMEN IGJEN: Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg etter to flotte løp under det første Tour de Ski-rennet i sveitsiske Lenzerheide.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
GLADE SAMMEN IGJEN: Therese Johaug og Ingvild Flugstad Østberg etter to flotte løp under det første Tour de Ski-rennet i sveitsiske Lenzerheide. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

MED Ingvild Flugstad Østberg høyt på resultatlista igjen, er det lettere å se hvilken toppidrett de norske skijentene presterer. Både for dem og for oss.

De siste ti åra har dette miljøet satt en sportslig standard for mye av treningsarbeidet blant de aller beste i andre idretter. Det har i seg selv vært viktig i en norsk toppidrett på et historisk høyt nivå, men ikke på langt nær så viktig som det vi alle har lært i løpet av noen uker uten Ingvild i sporet.

At toppidrett kan koste for mye.

FOR det er jo nettopp det denne startnekten har dreid seg om. At det går en grense for hva en resultatliste er verdt, og at Ingvild selv etter hvert skjønte det. Altså at glansbildet av toppidretten sprakk.

Der har Ingvild Flugstad Østberg med all sin suksess i sporet blitt et godt eksempel. I fjor hadde hun sin desidert beste sesong med seier i Tour de Ski, førsteplass i verdenscupen sammenlagt og et VM der bare Therese Johaug var sterkere. Den systematiske overgangen fra sprinter til distanseløper kunne tilsynelatende ikke ha gått bedre.

Men så hadde denne suksessen en alt for høye pris. En pris Ingvild var modig nok til å fortelle om da hun gikk på podiet dagen før sesongåpningen på Beitostølen for halvannen måned siden og snakket om at hun på tross av alle resultatene likevel ikke syntes hun strakk helt til.

DET er smått ironisk at denne forståelsen av at presset var blitt for stort, vokste seg stadig sterkere hos Ingvild gjennom sist sommer og høst. Det skjedde jo samtidig som et av de største glansbildene i internasjonal idrett sprakk. Den amerikanske sko -og sportsklærgiganten Nike hadde på noen tiår skaffet seg verdensherredømme med slagordet «Just do it», men så viste det seg at det selv ikke for denne gedigne suksessen var fullt så enkelt:

  • Nikes egen elitesatsing var basert på en løgn.

Bak den eventyrlige framgangen skjulte det seg medisinmisbruk og en forvrengt satsing i en etisk gråsone. Prestisjeprosjektet endte med dopingdommer og totalt havari.

FOR det finnes knapt noen toppidrett der det bare er «å gjøre det». Underveis blir den enkelte utøver, trener og leder satt på stadige valg.

De etiske som Nikes løpseksperter ble dømt på, er egentlig de enkleste. Der er det regler som viser forskjellen på rett eller galt. Langt verre er det med de daglige valgene som utfordrer utøvernes helt private verdier.

Om toppidretten virkelig er verdt all denne forsakelsen. Eller helt konkret om det er noen vits å bli like god som Therese Johaug når du samtidig risikerer å få trøbbel med helsa?

DET må Ingvild ha tenkt ofte på de siste åra i forsøket på å utlikne avstanden fram til venninnen Therese.

De to har vært så nære i treningsarbeidet at dette spørsmålet knapt har vært til å unngå. Som regel har det danset på fjærlette treningsbein noen meter foran henne. For er det mulig å bli så god som Therese uten at det koster for mye?

Nå rett etter Thereses oppvisningsseier i det første rennet i Tour de Ski ser det kanskje ikke slik ut, men så statisk er ikke toppidretten. Det er jo under ett år siden Stina Nilsson spurtet ned Therese på vei til svensk VM-gull i stafett, og det kommer nye nederlag også for sportens beste.

MEN det tåler faktisk Therese selv bedre enn de fleste. Hun har fått sine slag de siste åra, og med dem en helt annen avslappet innstilling til hva resultatlista egentlig er verdt.

Sannsynligvis har dette nye perspektivet gjort Therese til en enda sterkere skiløper. Nå er hun blitt rolig nok til å få full effekt av den tydelige tekniske framgangen gjennom samarbeidet med personlig trener Pål Gunnar Mikkelsplass og lillebror Karstein. Det var lett å se på nytt i dag da hun sprengte feltet bare etter åtte, ni minutter i en løype der det skulle være vanskelig å gå ifra.

Denne sporten har aldri sett en sterkere løper, og det utfordrer selvsagt konkurrentene bak henne. Først treningsvenninnen Ingvild Flugstad Østberg som over tid presset seg for hardt for å holde følge, og så den nye svenske yndlingen Frida Karlsson som ville for mye for fort.

DA forandrer det alt at også konkurrentene nå har lært å sette grenser. At kanskje Therese Johaug akkurat for tida er så god at hun bare skal få gå. At det også i toppidrett er noe viktigere enn resultatlista:

- Det var en kamp jeg måtte ta, sa Ingvild før løpet i dag.

Nå etterpå kan hun være glad at hun tilsynelatende har vunnet den kampen. Ikke fordi fjerdeplassen i seg selv var så flott, men fordi hun er med i teten igjen på riktige premisser.

Det er jo ikke bare å gjøre det i toppidretten.

Du må gjøre det på en måte som det er ok å leve med.

FOTNOTE: Strålende norsk laginnsats i Tour-åpningen. I kvinneklassen hadde Norge 7 av de 15 beste med både Heidi Weng (nummer 2) og Astrid Uhrenholdt (nummer 5) Jacobsen i pallkampen bak Therese, samt Tiril Udnes Weng på en flott 7.plass. Blant gutta var det hele 8 blant de 15 beste med ekstra pluss til Martin Løwstrøm Nyenget på femteplass og Jan ThomasJenssen på sjuende. Sammenlagtfavorittene Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen startet også godt sammen med sine russiske rivaler Sergej Ustjugov og Alexander Bolsjunov.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media