Gleden vant

Da dommer Collina blåste av VM-finalen, stod Ronaldo på sidelinja og strigråt. Men det var gleden som vant.

Kvelden før VM-finalen hørte jeg en spennende samtale fra VM-studioet til svensk TV. Der fortalte den svenske lagledelsen om sine beste minner fra turneringen:

_Gleden til enkelte av spillerne fra andre land, er det jeg husker best. De er så lekne og rolige foran kampene. I den gleden har vi noe å lære, sa den svenske landslagstreneren Lars Lagerback.

'Vi' i denne sammenhengen er utøverne av den stramt dresserte fotballen. I denne turneringen tradisjonelt representert ved Tyskland, Sverige, nye England og til og med Danmark da det gjaldt som mest.

Men det er gleden som sitter igjen i minnet.

Mye gjennom den rørende avslutningen på bronsekampen lørdag der tyrkere og koreanere tok imot jubelen sammen, men mest med tanke på hvordan Brasil vant VM og at Ronaldo avgjorde.

Tidenes friskeste

Brasil først.

Jeg har deppet for Brasil før.

Først i VM i 1982 da historiens beste brasilianske landslag rotet vekk alt mot Italia på overmotet og så i Quadaljara i Mexico-VM 1986 der lagets to keisere Socrates og Julio Cesar skjøt bort mulighetene i straffesparkkonkurransen mot Frankrike.

I dag har jeg ikke den samme følelsen. Dette brasilianske laget er for lite til å gråte for, men stort nok til å glede seg med.

Mest av alt er det en gjeng fotballgutter som hygger seg med et spill der alt det artige tilsynelatende er lov. Joda, jeg har også sett hvordan rynkene til trener Scolari har gravd seg nedover i pannen til denne dypt ballseriøse brasilianer i løpet av junimåneden, men alle beskjeder og forsøk på trenerdisiplin til tross:

  • Aldri har et mer angrepsvilt lag vunnet VM.

    Selv Brasils tre stoppere har tilsynelatende lov til å angripe når de vil, og hvem blant resten av gjengen som skulle bli med ned i forsvar har tilsynelatende vært fritt valg.

    Det holdt på å bli deres fall.

    Den lureste


    For Rudi Voller blir stående igjen som en av VMs lureste trenere. Taktikken i dag var perfekt:

  • Lås begge kantene, ta feilvendte, ballglade brasilianere tidlig på midten og start samtidig overganger mot de store tomrommene bak Carlos og Cafu.

    Den kjappe medgangen i dette spillet løftet tyskerne opp på et høyt nivå. På noen minutter ble et av VMs kjedeligste mannskap forvandlet til et sterk angrepslag med klare profiler. Leverkusens Bernt Schneider var finalens beste sentralt på banen, Torsten Frings den mest spennende kanten og Oliver Neuville lenge nærmest scoring med sitt kanonfrispark.

    Dette var finalen som Tyskland kunne ha vunnet på en fin måte. Men så var det Ronaldo.

    Sammen igjen


    Eller Rivaldo om du vil.

    Faktorenes orden har vært likegyldig på topp hos Brasil i denne turneringen, men det har nesten alltid vært to faktorer: Ronaldo og Rivaldo.

    Hver for seg har de kvaliteter som gjør det kollektive angrepet overflødig:

  • Rivaldos tunge skudd med den spesielle skruen er blitt en gjenganger. Før 1 - 0 var ballen langt inne i bjørnehulen mellom Kahns armer, men spratt ut igjen.
  • Ronaldos teft for mål. Han var der først da Kahn misset og så igjen på Rivaldos overhopp utenfor straffesparkfeltet. Teknikken i tilslaget før 2 - 0 er bare til å nyte. Slik scorer en verdensmester.

    Og slik vinner det riktige laget.

    For et mesterskap preget av nye spillere og nye måter å spille fotball på skal vinnes av de som best gjør fotball til det sporten er:

  • En lek til å glede seg over.
NEDTRYKT: Oliver Kahn er sannsynligvis ikke spesielt fornøyd med sin egen inngripen foran 1-0 målet. Her samler han seg ved stanga etter finalen.
LURING: Rudi Völler holdt på å lure brasilianerne med taktikken sin, men må finne seg i at Ronaldo og Brasil trakk det lengste strået i finalen.
MÅLKONGEN: Ronaldo setter inn sitt andre mål for dagen og avgjør samtidig VM-finalen i Brasils favør.
VERDIGE VINNERE: Brasil har gledet oss med mange fantastiske mål i årets VM, og angrepsvilligheten deres ble kronet med gull.