GLEM ADAS KRITIKK: Den personlige reaksjonen til Ada Hegerberg er helt uinteressant i forhold til å holde Norge i tetsjiktet i internasjonal kvinnefotball. FOTO:Berit Roald / NTB scanpix
GLEM ADAS KRITIKK: Den personlige reaksjonen til Ada Hegerberg er helt uinteressant i forhold til å holde Norge i tetsjiktet i internasjonal kvinnefotball. FOTO:Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Ada Hegerberg vil ikke spille på landslaget:

Glem Adas krangling: Nå starter den virkelig store familiefeiden

Dette er ingen ledersvikt på landslaget. Det er vi som først og fremst må sørge for at jentene våre får like bra vilkår som gutta i hver eneste fotballklubb Norge rundt.

SELV om Ada Hegerbergs brudd med landslaget var sterkt preget av familiære forhold, er det ingen grunn til å blande stjernespilleren inn i den virkelig store familiefeiden. Altså den om hvordan sporten alltid har prioritert gutter foran jenter, og nå får svi fordi dårlige EM-resultater blir fulgt opp av kloke, kritiske sponsorer.

Der Adas oppgjør med Norges Fotballforbund dreier seg om egne følelser, blir vi alle utfordret av hovedsponsor Norsk Tippings nye løfte om å gjøre noe drastisk for å få vekk kjønnsdiskrimineringen i sporten .

Det gjør at norsk fotball snarest mulig kan glemme de siste dagers strøm av beskyldninger og irriterte svar mellom Hegerberg og fotballedelsen, samt hvilke personlige grunner denne 22-årige stjernespissen måtte ha for å gi seg på landslaget. I den store familiefeiden er disse forklaringene helt uinteressante. De gir oss hverken kunnskap eller verktøy til å holde norsk kvinnefotball oppe på et høyt internasjonalt nivå.

Det gjør derimot Norsk Tippings direktør Åsne Havnelid når hun på vegne av fellesskapet tar et oppgjør med fotballfamiliens manglende respekt for jentene, og krever at de får like bra vilkår som gutta i hver eneste klubb.

FOR dette er tvers igjennom en familiær greie. Det er ikke så lenge siden denne delen av sporten ble benevnt som «damefotball» uten at det med «dame» egentlig var ment å skille kjønnene. Det var der bare for å stigmatisere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette var jo guttas spill da de første jentene ble med tidlig på 1970-tallet, og mange Norge rundt har på ulikt vis sørget for at fotballen har forblitt det. Denne grunnleggende forskjellsbehandlingen i de fleste av klubbene om banetid, trenerhjelp og sportshverdagens andre nødvendigheter har over tid gjort at vi ikke helt har hengt med i utviklingen.

Det gikk flott så lenge få andre nasjoner satset på kvinnefotball. Da kunne selv Åsne Havnelid i rollen som nestleder i Olympiatoppen forklare hvorfor det var nødvendig å frata fotballjentene de individuelle stipendene bare tre år etter at de ble hadde blitt olympiske mestere. Heller ikke norsk toppidrett tok seg dengang i 2003 råd til å tenke langsiktig, og klarte dessverre aldri å beskytte elitesatsingen i jentenes største lagidrett før det var for seint.

For da sporten for noen år siden eksploderte i popularitet globalt, var tegnene ikke til å ta feil av:

  • Norsk fotball var ikke rustet for å forsvare gamle VM -og OL-triumfer.

Denne hverdagslige svikten i klubbene sliter vi fortsatt med å ta inn over oss. Slik kan reaksjonene etter sommerens EM-fiasko være til god hjelp. Om de altså er personlige på rett måte; at kritikken biter på alle som driver med fotball lokalt på fritida.

DE ofte utskjelte nasjonale fotballederne speiler dessverre stemningen innad i fotballfamilien. Seinest i 2011 kunne toppfotballsjef Nils Johan Semb lett gli unna uttalelsen sin til Dagbladet om han hadde valgt «å delegere» det å dra ut på stadioene for å se Toppserien for kvinner. Det er ikke mange andre idretter som hadde godtatt at den øverste sportslige lederen så tydelig gjorde forskjell på kjønnene.

RØFF KRITIKK: Tippesjef Åsne Havnelid forlanger at fotballen sater like mye på jenter som gutter. Det er et klokt og nødvendig krav.
RØFF KRITIKK: Tippesjef Åsne Havnelid forlanger at fotballen sater like mye på jenter som gutter. Det er et klokt og nødvendig krav. Vis mer

Det er denne årlange likegyldigheten som Åsne Havnelid tar et nødvendig oppgjør med når hun nå i sin nye lederrolle flytter Tippingens sponsormillioner fra guttas gamle Tippeliga til en breddefotball der nær en tredjedel av deltakerne er jenter. Vanligvis er det all grunn til å være skeptisk når sponsorer presser fram egne ønsker i en demokratisk styrt idrett, men her påberoper Havnelid seg et langt bredere mandat:

  • Hun krever likestilling på vegne av oss alle.

Og har gode økonomiske argumenter for det.

NORGE RUNDT er det meste av den lokale fotballstrukturen med baner, haller og klubbhus finansiert av fellesskapet. Til sammen trumfer disse investeringene lett guttas vante innvending om at de bare bruker de millionene de spiller inn selv. TV-penger og publikumsinntekter vil fortsatt gi økonomisk kjønnsbaserte forskjeller blant toppklubbene, men sporten i sin helhet har ansvaret for å gi alle spillerne sine de samme mulighetene.

Etter dette tydelige utspillet fra Norsk Tipping vil ganske sikkert andre sponsorer løfte fram de samme betingelsene, samtidig som kommuner og fylker vil bli enda mer påpasselige med å utbetale fellesskapets midler bare hvis klubbene kan garantere for en likestillt sport. I lengden er jo ikke fotballen tjent på å selge seg som en guttegreie. Hverken kommersielt eller i forhold til storsamfunnet.

For dette er heller ikke damefotball. Det er fotball. Om den spilles av jenter eller gutter, er likegyldig. Det er jo samme familie.