Glem det!

ALLEREDE FØR gårsdagens kamp mot Slovenia var diskusjonen i gang om hvorvidt Norge bevisst burde gå inn for å tape for Ungarn i dag. Visstnok kom det mange gode argumenter for at det ville være fornuftig: da ville Ungarn bli med oss til finalespillet i stedet for russerne. Og Ungarn er visst lettere å slå...

Glem det! sier jeg. Det er ikke slik et mesterskap fungerer. Hver kamp lever sitt eget liv og det er vanskelig å bestemme hvem det er mer eller mindre lett å slå. Se bare på de innledende kampene. Spania var regnet som vår letteste motstander, men var det laget vi tapte poeng mot.

DET ER IKKE første gangen denne problemstillingen dukker opp. Også tidligere har vi blitt presentert for lure forslag om å tape puljespill for å styre hvem vi bør møte i semifinale. Spesielt har det vært mange konstruktive forslag til hvordan vi skal unngå Danmark før en finale.

Jeg skjønner at det kan se smart ut fra utsiden og det vitner jo om engasjement når folk involverer seg i denne taktikkpraten.

Men det er det beste jeg kan si om de forslagene.

Ingen av spillerne har råd til å tenke i de baner. Det som skjer i andre kamper og hva som kommer etter neste kamp er uinterressant for den norske troppen.

Det eneste som gjelder for dem er å ha full konsentrasjon på eget spill og neste kamp.

HUSK AT disse jentene er konkurransemennesker. De har nå vært i gjennom to puljekamper hvor de har møtt lite motstand, og hvor spillet ikke har vært det helt store.

Nå gleder de seg til å møte stor motstand i Ungarn og er sugne på å vinne og å spille bra. Vi trenger å lykkes i kamper med motstand for å spille oss i form - vi kan ikke hvile oss til en semifinale og tro at alt vil flyte av seg selv. Vi trenger den motstanden vi kan få - og full konsentrasjon om eget spill.

VEL KAN MARIT la medisinske hensyn innvirke på hvilke spillere hun bruker, men du får aldri et norsk lag til å gå på banen for å tape med vilje.

Og bra er det!