Glem EM - dette laget har ingen framtid

Her er ti gode grunner til at Norge ikke kommer til EM.

DET SKULLE vært den store forløsningen. Det liknet den store fortapelsen. Norge kommer ikke til et EM-sluttspill med det laget og de prestasjonene vi så mot Nederland. Riktig nok snøyt Nils Johan Semb de danske spionene for både Ole Gunnar Solskjær i startelleveren, de ferskeste dødballtrekkene og 4- 4- 2-formasjonen. Der ligger det snev av trøst og forventning.

MEN DET VAR neppe meningen at han også skulle snyte det norske fotballpublikum for trua på at Norge kan komme til EM.

Her er 10 gode grunner til at det ikke skjer. Elendigheten er prioritert etter alvorlighetsgrad.

1) MANGLENDE offensivt register: Det kan langt på vei aksepteres at Norge prioriterte det trygge og kalkulerte på stillingen 0- 0 mot en så giftig kvalitetsnasjon. Men: Det mest oppsiktsvekkende var mangelen på trøkk, engasjement og retningslinjer da Nederland tok ledelsen.

Da burde Norge ha klart å mobilisere noe i form av spisskompetanse, risiko og en generell forflytning av laget. Ingen ting skjedde, bortsett fra overgangen til to spisser - og totalt én sjanse i omgangen.

2) MANGLENDE defensive ferdigheter: Det første kvarteret hadde Norge bra aggressivitet, forflytning og trykk rundt ballfører. Men kreftene forsvant, presset ble lagt lavere - og Nederland fikk etter hvert lov å kose seg med ballbesittelse. Norge maktet ikke å vinne ballen og ble jagende på etterskudd.

3) MANGLENDE gjennombruddshissighet: En gang i tida var gjennombruddshissigheten Norges styrke. Evnen til en eksplosiv kollektiv forflytning etter at ballen ble vunnet. I går så vi en lunken holdning og litt tilfeldige bevegelser. Noen spillere så litt på hverandre, andre ble helst stående.

4) MANGLENDE nøkkelspillere: John Carew må komme i form, og Steffen Iversen må komme seg på jobben igjen. Begge har ferdighetene som kan avgjøre kamper på dette nivået. Carew har farta og fysikken som gir Norge dødballer. Steffen Iversen har luftstyrken. Og André Bergdølmo må bli frisk. Han har rutinen og tryggheten.

5) MANGLENDE spisskompetanse: Hvor var Ullevaals høyeste, Brede Hangeland, da Nederland hadde tatt ledelsen og Norge verken hadde mot eller fantasi framover? Han hadde garantert skapt panikk i det nederlandske forsvaret om han hadde blitt dyttet ut på en høyreflanke, som et oppspillpunkt for John Arne Riises diagonal-pasninger. En klassisk Bjørnebye/Flo-variant preget av spisskompetanse og mot.

Eller satt enda mer på spissen: Hvor var Riises Alesunds-kompis, Tor Hogne Aarøy (2,03 meter) de siste ti minuttene?

  • Hovedpoenget: Gårsdagens lag har for få spillere som kan avgjøre internasjonale fotballkamper. Jamfør forrige punkt.

6) MANGLENDE presshøyde: Norge burde ligget høyere i banen - oftere. Det skjedde i det første kvarteret - og da hadde Norge brukbart grep om kampen. Det er to grunner til at Norge ikke mestrer dette: Det er ingen kultur for å ligge høyt med laget, fordi tregheten i det bakerste leddet har vært et generelt problem for Norge i alle år. Dermed har også landslaget minimalt med erfaring - og man ramler for fort ned på det baktunge og trygge.

Det virker heller ikke som om spillerne orker. Antakelig fordi de bruker unødvendig mye krefter i faser av kampen der andre lag har evnen til å hvile litt og hente seg inn.

7) MANGLENDE fart: Forsvarsrekka er nevnt. Fartsproblemet gjelder også framover på banen. Av norske spisser er det bare John Carew, Thorstein Helstad og Jan Derek Sørensen som har fart til å løpe fra solide internasjonale midtstoppere. De tre er mer eller mindre uaktuelle for Norge. Heller ikke midtbaneleddet er preget av hurtighet. Eirik Bakke virket direkte treg i går, og John Arne Riise manglet den nødvendige tidelen for å komme alene med keeper.

8) MANGLENDE flankespillere: Jo Tessem hadde gode tilløp de første 20 minuttene, og John Arne Riise var generelt god på venstre-flanken før pause. Men Tessem er ustabil og Riise like mye et venstreback-alternativ - som i 2. omgang. Da var Norge blottet for engasjement og kvalitet fra kantene. Det ble et gufs fra noen år tilbake da Solskjær ble dyttet ut på høyresida.

9) MANGLENDE trygghet rundt keeperplassen. Frode Grodås fikk minimalt av konkrete utfordringer i går. Det var på sett og vis litt dumt. Spørsmålet om han er klar for utfordringer på et helt annet nivå enn norsk 1.-divisjon, vil henge ved ham helt til Danmark-kampen. Målet kan han ikke lastes for. Han gjorde sannsynligvis det eneste riktige, men hadde maksimal uflaks med marginene.

10) MANGLENDE landslagssjef. De ni foregående punktene gir naturligvis grunn til å stille spørsmål ved Semb. Jeg mener fortsatt han er rett mann til å lede Norge inn i EM-kvalifiseringen. Jeg er uenig i en del av de spillerprioriteringene han foretok etter EM-sluttspillet for to år siden, men ikke i måten han har ledet Norge etter at valgene ble tatt. Det var mulig å registrere en formutvikling gjennom vårens landskamper og han har vært maksimalt uheldig med skader, formsvikt og forfall. Faktorer han ikke kan påvirke. En møkkakamp skal vi tåle.

Med et par taktiske ess i bakhånd, et par nøkkelspillere som kommer og bevisstheten om at det ikke skal deles ut poeng før 7. september, så er det mulig å se noe positivt i situasjonen.

MEN MEST FORNØYD i går: NFF - som hadde solgt ut alle billettene til Danmark-kampen før kampen startet.