Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Glem spillet, husk gullet!

Når lille Norge vinner to OL på rad i en lagidrett, er det meste riktig.

 STORT ØYEBLIKK: . Alt var ikke like pent mens Norge spilte OL-finale, men etterpå var det bare vakkert.  FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
STORT ØYEBLIKK: . Alt var ikke like pent mens Norge spilte OL-finale, men etterpå var det bare vakkert. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

DET ER SIKKERT nok håndballfag å prate om etter en mer enn rotete OL-finale, men det eneste vi ikke skal somle bort er den fabelaktige evenen til å bygge sterke norske kvinnelag i håndball.

Ingen nasjon har gjennom historien dominert sporten som Norge gjør det nå. Akkurat det har blendet deler av den hjemlige publikumsmassen foran TV-apparatene. Kanskje var all suksessen også grunnen til at både spillerne og trenerne fomlet underveis. Men uansett var det nok styrke i denne gruppen til å vinne også med et favorittstempel.

I all sport er det stempelet på høyt nivå.

I DENNE FINALEN var det de som klarte å hente seg inn etter skuffelsene underveis, som nådde høyest. Som Tonje Nøstvold som endelig traff fra høyrebacken,  etter et mesterskap som kunne ha tappet all selvtilliten fra hvilket som helst glatt sportsidol med  oppblåst selvbilde. Tonje ligner slett ikke på noe sånt. Hun er en lagspiller som helst vil vinne for de andre, og dette landslagsmiljøet er  jobbet inn slik at hun til slutt fikk lov til akkurat det.

Slik er det også for den tålmodige andrekeeperen Kari Aalvik Grimsbø som på nytt måtte inn og rydde opp i sluttminuttene. Og som gjorde det med et par redninger der hun virket mykere og raskere enn noen gang.

Men mest var det Linn Jørum Sulland da.

HUN HAR OGSÅ tvilt nok på seg selv i London. Få har variert så mye i prestasjonene som henne, men det er denne finalen med 10 mål som blir husket.

I løpet av OL har det vært snakket om både spillere og et lag som ikke lignet seg selv. Akkurat det var det mulig å skjønne utover i førsteomgangen etter at de verste nervene var ristet av. For da kom Linn Jørum Sulland og resten av de vanlige  individuelle prestasjonene som selv det tetteste lagfellesskapet trenger for å vinne en slik turnering..
 
Som altid løftet en fin prestasjon den neste. Derfor var det viktig at Linn satte inn straffekastet til 4 - 4. Der har laget vært svakt turneringen igjennom, men via dette målet fikk Sulland mot til et godt distanseskudd rett etter. Så fulgte et par straffer til og etter hvert det overtaket som såvidt holdt til slutt.

FOR SELVSAGT henger den enkeltes suksess tett sammen med helheten. Med Heidi Løke på strek blir det automatisk mange straffekast. Det var akkurat det som skjedde da hun kom inn midtveis i omgangen, og så ble Sullands trygghet viktig.

Med to spillere på plass på et høyt nivå, smittet gleden videre. Da våget Ida Alstad fra distanse, og da satt fintene til Gøril Snoroeggen.

Uten alt dette på plass, hadde det blitt vrient mot et lag av Montenegros klasse.

DET BLE det til slutt uansett. For med Linn Jørum Sullands skade kom straffebommen, nervene og rotet tilbake nesten helt til Larvik-spilleren hinket inn på parketten igjen med teipet ankel. Da var det kjapt avgjort.

Og det er dette sluttresultatet som er poenget. Nå har hvert eneste mesterskap de siste årene endt godt for Norge, og det med stadig nye fjes som sentrale spillere.

Til sammen blir alle disse seierne en tradisjon norsk håndball kan være stolte av både i klubber og på landslaeg. Da er det bare å glemme spillet, og huske gullet

Altså; hvordan Norge vant på nytt med jenter som naturlig tok ansvar selv.

PS: Det taktiske opplegget til Thorir Hergeirsson fungerte strålende i finalen. Men det er ikke hans kvaliteter som trener på sidelinja de siste ukers diskusjon egentlig har dreid seg om. Det det gjelder er å sikre et kunnskapsmiljø på landslaget som ansvarliggjør hver eneste spiller. For det var jo det som til slutt ga enda et OL-gull.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media