Glem tapet

BRUSSEL (Dagbladet): Belgia-Norge 1-0. Forsøket med et tilnærmet 4-4-2-system ga nemlig mange av de positive svarene store deler av Fotball-Norge har ventet på.

NEGLISJERINGEN AV Belgias scoring kan virke i overkant arrogant. Men kan fort og greit begrunnes:

  • Norge var på det tidspunktet kraftig hemmet av tre nødvendige rokeringer i den bakre fireren: Kaptein Henning Berg hadde forlatt banen med strekktendenser, høyreback Christer Basma var dyttet inn som midtstopper, og innbytter Vidar Riseth hadde overtatt Basmas plass.

I de 82 foregående minuttene hadde forsvarsfireren fungert uklanderlig under kaptein Bergs ledelse. Målet hadde aldri kommet med en intakt norsk forsvarsrekke.

FOR LANDSLAGSSJEFEN er det et par andre situasjoner og poenger som er viktigere i arbeidet med å bygge opp et landslag fram mot den kommende EM-kvalifiseringen. For eksempel at Norge skulle hatt straffe da Ole Gunnar Solskjærs flikk til Øyvind Leonhardsen ble ødelagt av en belgisk hånd. Eller at John Carew presterte å skyte i nettveggen da han hadde driblet keeper i kampens største sjanse. Begge deler på stillingen 0- 0.

MEN ALLER VIKTIGST:

  • Forsøket med to spisser og fire mann på midtbanen fungerte i overkant av hva man kan forvente. Spesielt defensivt.

Både Semb og Drillo har tidligere eksperimentert litt med 4- 4- 2-systemet. Men vi som har sett forsøkene fra utsiden, har aldri fått inntrykk av det har ligget maksimal motivasjon bak.

ANNERLEDES I GÅR: VM-klare Belgia var både gjennombruddshissige og meget flinke til å vende spillet. Og dermed den vanskeligste eksamen de fire på Norges midtbane kunne få i går. De taklet det utmerket. Og ga langt på vei et svar til en landslagssjef som til stadighet har sådd tvil om Norge har spillertypene til å mestre en slik formasjon.

NILS JOHAN SEMB var faktisk på nippet til å si at han var overrasket over hvor bra det fungerte. Men han nøyde seg med å rose en hel rekke av spillerne - spesielt de fire på midtbanen - og fastslå at det ligger ei framtid i gårsdagens eksperiment.

- Vi vil helt sikkert forsøke dette videre, forsikrer landslagssjefen.

Og han får støtte av flere av spillerne. - Defensivt var vi veldig sterke. Vi jobbet og sleit, og systemet satt bra, sier John Arne Riise.

- Eksperimentet var trygt, sier Ole Gunnar Solskjær.

OG SELV OM SOLSKJÆR aldri hevet seg opp på prestasjonsnivået fra Premier League, så rakk han å demonstrere at han fungerer langt bedre i en sentral, tilnærmet midstpissrolle, enn i flankerollen. Mer presist: som en midtspiss offensivt, og som den mest offensive i midtbaneleddet defensivt.

For meg kom det beste eksempelet etter 14 minutter - i forkant av den nevnte kjempesjansen til John Carew. Den fikse gjennombruddspasningen til Carew kom fra nettopp Solskjær. Der og da burde Norge tatt ledelsen, men viktigere i denne sammenheng:

  • Solskjær hadde aldri vært der det tidspunktet hvis han hadde hatt base ute på venstreflanken.

- Nei, neppe, sier Semb.

- Nei, jeg ville ikke vært der, fastslår Solskjær. Og begrunner:

- Jeg kommer i en mye bedre offensiv posisjon når jeg kan falle ned i midtbaneleddet mer sentralt.

NORGE VAR HAKKET bedre enn VM-klare Belgia, både i sjanser og halvsjanser, selv om baklengsmålet ødela litt av inntrykket. Men i går var formasjonen og prestasjonen viktigere enn resultatet.

SURT: Belgias scoring åtte minutter før slutt var sur og litt unødvendig. Men den kan langt på vei glemmes. Fra venstre: Christer Basma, Thomas Myhre, Roar Strand og Jan Derek Sørensen.