Glid som et mesterlag

Nå er RBK sterke nok til å hjelpe seg selv.

DET er ikke så lenge siden diskusjonsfora og avisspalter utenfor Trondheim ville flommet over av raseri mot RBK-scoringer som Mikael Dorsins 2 - 2 mål fra offside og på overtid på Åråsen . Det var dengang klubben vant alt og visstnok også fikk alt både av dommere og fotballforbund.

Nå er det verre å bli sint. For offsiden var vrien å se, og overtida var jevnt fordelt. Joda; kampuret viste 19 sekunder mer enn de tillagte tre minuttene, men kampleder Brage Sandmoen fortsatte med å være like raus mot hjemmelaget. LSKs nykommer Luke Rodgers fikk også sin sjanse til å fullføre drømmedebuten ett helt minutt seinere. Da får det så være at bare RBK brukte dommerens ekstratid til å score.

Dette poenget forteller nok mer om bedre tider på Lerkendal enn bevisste gaver fra en velvillig dommerstand.

FOR selv i en kamp som hjemmelaget burde ha vunnet, er det mulig også å se framgangen hos Rosenborg. Mye av den kommer rundt Steffen Iversen. Den hjemvendte sønn har hatt en strålende sesongstart både i kraft av tekniske detaljer i sitt eget spill og den ekstra dimensjonen fotballforståelsen hans gir RBK på offensiven.

Typisk nok stoppet det beste Rosenborg-spillet da Steffen ble byttet ut tjue minutter før full tid. Det hjalp ikke at innbytteren het Rade Prica og vanligvis har kvaliteter nok til selv å prege Tippeligaen. Uten Iversen forsvant det enkle rettlinjete overgangsspillet som tidvis viste forskjellen på angrepspotensialet mellom RBK og LSK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det selv på en meget god LSK-kveld.

FOR NÅ hadde trener Magnus Haglund stokket i oppstillingen etter den tannløse serieåpningen mot Hønefoss. Med solide Guy Roger Toindouba som vern  bakerst på midtbanen slapp forsvarsfireren som oftest å bli utfordret både i mellom -og bakrommet. Det hjalp godt, og gjorde at LSK selv også fikk ro til å gjennomføre et variert offensivt spill.

Toindouba har flere kvaliteter enn å fungere som en effektiv jordfreser. Han er trygg med ballen og ga med Petter Vaagan Moen i nærheten plutselig LSK en ganske fintspillende midtbane.

AKKURAT denne variasjonen mellom det kjente fysiske angrepsspillet og lengre perioder med ballkontroll kler dette LSK-mannskapet. Med mer ballkontakt fikk laget koblet til både Johan Andersson som hengende spiss pluss stortalentet Bjørn Bergmann Sigurdarson på topp. Til sammen er dette fire klassespillere med kvalitet til å styre spillet mot flere motstandere enn RBK.

Så vil nok Jan Jönsson med en kikk på dvd'en etter denne kampen ergre seg over at hjemmelaget etter hvert fikk for mye rom til å styre kampen fra midten. Det ganske slappe RBK-presset der var synbart fra start og ga til slutt nettopp islandske Sigurdarson plassen han trengte i det flotte forspillet før 2 - 1.

Det baklengsmålet hadde vært avgjørende uten den ekstra jobbingen i feltet på overtid.

AT det likevel endte med ett poeng til gjestene skyldtes at de aldri ga opp. Slike kvaliteter kjennetegner gjerne mesterlag uansett nivå på serien. Akkurat den følelsen er kanskje det viktigste RBK tar med seg hjem fra Lillestrøm.

Den gamle storklubben har fått krefter igjen til å ta poeng uten å motta hjelp fra noen.

STERK STEFFEN:Steffen Iversen var igjen sentral i en god RBK-kamp. FOTO: Daniel Sannum Lauten / Scanpix.
STERK STEFFEN:Steffen Iversen var igjen sentral i en god RBK-kamp. FOTO: Daniel Sannum Lauten / Scanpix. Vis mer