Glimt best - VIF dårligst

HER ER DAGBLADETS

vurdering av tippeligalagene - basert på forventninger før seriestart og omstendighetene underveis i sesongen:

1. ROSENBORG

Større favoritt enn noen gang. Men innfridde - og vel så det. Riktig nok røyk et par rekorder etter at gullet var sikret, og formsvikten er bekymringsfull foran cupfinale og UEFA-cupretur. Men i et tippeligaperspektiv: Suverent!

2. BODØ/GLIMT

Treningskampene ga signaler om at selvransakelsen etter fjoråret ville gi oppløftende resultater. Likevel kunne ingen spå at effekten skulle være så voldsom. Seriesølv, cupfinale og stabilt gode prestasjoner av nøkkelspillerne. Sterk sekser.

3. STABÆK

Kanskje har ingen klubber i Norge hatt større utfordringer i forhold til den nye fotballvirkeligheten. Situasjonen er utmerket taklet. Nøkternheten har skapt ro, tålmodighet, lagmoral - og nest flest scoringer.

4. ODD GRENLAND

Godkjent. Men 2003 var sesongen da dette mannskapet definitivt burde løftet seg opp på medaljeplass. Sjansene var der, men i stedet fikk vi forsterket inntrykket av et lag som ikke presterer bra nok under press.

5. VIKING

Åpnet lovende - med stor Nevland-effektivitet og sterk fokusering på at de ikke tapte. For sterk. For Viking så samtidig ut til å glemme hvordan de skulle vinne. Viktige poeng forsvant ut over høsten, men rettet opp litt av inntrykket mot slutten.

6. BRANN

Startet som forventet: Dårlig effektivitet, billige baklengsmål og få poeng. Likevel var det kvaliteter å spore. Hjemkomsten til Raymond Kvisvik ble utløsende. Og Tippeligaens kanskje beste spiller, Olofinjana, fikk omsider passende omgivelser.

7. LILLESTRØM

Mistet spissen Rössler allerede etter én serieomgang - og endte opp med dårlige nødløsninger. Men fikk etter hvert toppet mannskap, og da var det fortsatt gode medaljesjanser - som ble spolert.

8. SOGNDAL

Én plass høyere enn vi tippet - og sånn sett godkjent. Men de ferskeste inntrykkene er de sterkeste, og høsten har vært begredelig. Likevel godt totalinntrykk: Prestasjonene føste halvdel av sesongen var tidvis imponerende, det samme var flere enkeltspillere.

9. MOLDE

Stort tristere blir det ikke: Svake resultater, likegyldig lokalmiljø, trenerskifte, sutring og pengetrøbbel. Eneste lyspunkt er at klubben selv har skjønt hva som har gått galt - og hva som må gjøres.

10. LYN

Ansettelsen av Teitur Thordarson viste seg å være en ny trenerfiasko. Det er åpenbart at dette er en vrien gjeng å lede. Store problemer allerede i sesongoppkjøringa. Laget løftet seg et hakk etter at Tommy Berntsen ble spillende trener.

11. TROMSØ

Merkelig sesong som endte i en historisk scoring på Lerkendal og en heidundrende lørdag i Tromsø. Men den må også ende i en grundig evaluering. For totalinntrykket er negativt. Spillere har sviktet og hovedtreneren fikk sparken.

12. VÅLERENGA

Vi gamblet på at Tobias Grahn ville score målene som gjorde laget til en medaljekandidat. Helbom. Svensken forsvant, ingen scoret færre mål enn VIF - og trener Rekdal klarte ikke å følge opp sin lovende førstesesong på dette nivået. Nitrist.

13. AALESUND

Til tre minutter på overtid av sesongen lå laget på den kvalfiseringsplassen Dagbladet tippet. Det er godkjent prestasjonsmessig, selv om det endte i et surt nedrykk. Likevel et friskt pust, anført av en fargerik trener og et entusiastisk publikum.

14. BRYNE

Holdt forventet nivå til alt raknet ut over høsten. Tapsrekka er historisk dårlig, og nå forsvinner de fleste nøkkelspillerne. Brynes tid i norsk toppfotball er antakelig over.