PORTO (Dagbladet): Nå er det bare for Danmark og Sverige å dele broderlig i den avgjørende kampen. Så godt unner vi gode naboer, men mest svenskene ...
Det steg en sterk blågul strøm opp åsene mot Drago Stadion. Tusenvis av svensker i løft mot en ny triumf med den tryggheten det gir å være født i en stormakt og i tillegg kunne slenge på seg nykjøpt supportertrøye med 11 Henke eller 10 Zlatan på ryggen.
BARE HVER
gang det knaste i plastikkposer med øl mot asfalten, kunne du skjønne at noen av de stolte kanskje kom fra Strømstad eller Torsby rett over grensen. Billige, knuste ølflasker i utlandet kunne vært nordmenns verk, men ikke den selvfølgeligheten som bar svenskene inn til kamp mot Italia.
Vi ville ha nærmet oss et slikt oppgjør med den aller største forsiktighet og en undring over å få være til stede.
Svenskene kom for å vinne.
HVORFOR DET
ikke gikk helt slik er italiensk tradisjon; evnen til å hente ut det beste i de aller største turneringene. Det gjør de helst når fotballivet butter imot.
Tottis spytteklyse var over streken selv i en idrettskultur med rom for mange måter å vinne på. Men uten Totti til å samle opp alle angrep, ble farten større framover.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
