Glitrende naboer

PORTO (Dagbladet): Nå er det bare for Danmark og Sverige å dele broderlig i den avgjørende kampen. Så godt unner vi gode naboer, men mest svenskene ...

Det steg en sterk blågul strøm opp åsene mot Drago Stadion. Tusenvis av svensker i løft mot en ny triumf med den tryggheten det gir å være født i en stormakt og i tillegg kunne slenge på seg nykjøpt supportertrøye med 11 Henke eller 10 Zlatan på ryggen.

BARE HVER

gang det knaste i plastikkposer med øl mot asfalten, kunne du skjønne at noen av de stolte kanskje kom fra Strømstad eller Torsby rett over grensen. Billige, knuste ølflasker i utlandet kunne vært nordmenns verk, men ikke den selvfølgeligheten som bar svenskene inn til kamp mot Italia.

Vi ville ha nærmet oss et slikt oppgjør med den aller største forsiktighet og en undring over å få være til stede.

Svenskene kom for å vinne.

HVORFOR DET

ikke gikk helt slik er italiensk tradisjon; evnen til å hente ut det beste i de aller største turneringene. Det gjør de helst når fotballivet butter imot.

Tottis spytteklyse var over streken selv i en idrettskultur med rom for mange måter å vinne på. Men uten Totti til å samle opp alle angrep, ble farten større framover.

Slik ble svenskene utfordret der det gode laget deres er svakest: På begge backene og bak midtstopperne.

Det var den nye midtbanetrioen Gattuso, Pirlo og Perrotta som drev opp balltempoet. De er kvikke alle tre. Men best var backene Zambrotta og Panucci. De revnet det vanligvis så slitesterke svenske forsvaret fra begge sidene.

AT SVENSKENE

likevel kom tilbake med et hælspark forteller alt om kvaliteten. Italia i godt lune er knapt til å hente igjen på 0- 1. Frankrike klarte det, og ble EM-mestere i 2000. Og uten å huske for godt, er det fotball på dette nivået vi snakker om.

I går kveld laget Sverige og Italia en pangmatch spekket med det beste du ser i europeisk fotball nå om dagen. Bare det setter en standard for Åge Hareide når han tar med landslaget til VM-kvalik i Italia om drøye to måneder.

Innen den tid kan godt ett av disse tre lagene fra pulje C ha blitt Europamestere.

DEN DANSKE

klassen skinte på 1- 0. Thomas Gravesens blankpussete isse var på plass igjen på Danmarks midtbane og skled rett inn i lagkameratenes ubesværede pasningsspill fra den flotte åpningen mot Italia.

Det var han som fikk støttepasningen fra Ebbe Sand rett utenfor straffefeltet og slo igjennom den åpnende stikkeren til Martin Jørgensen slik at Jon Dahl Thomasson kunne dytte ballen inn i helt tomt mål.

Ikke noe maks fart i lengderetning eller en kalkulert målsjanse etter break down her. Bare fotball som sjakk med nesten alle de offensive brikkene involvert.

Danskene elsker å spille på denne måten, og forakter oss som av og til vinner på annet vis.

MEN I

den avgjørende kampen mot Sverige til uka møter de sine likemenn. EM har ganske intrikate regler for å skille slikt. Poenget er at litt viltre bulgarske fotballband ikke skal kunne avgjøre hvilke av de gode fotballnasjonene som går videre fra pulje C dersom Danmark, Italia og Sverige havner på samme poengsum.

Derfor teller i rekkefølge: Poeng, målforskjell og flest mål i innbyrdes kamper. før målforskjell i hele gruppespillet. Det betyr at danskene med null mål mot Italia ligger dårligst an før det nordiske stormaktsoppgjøret på tirsdag.

Både Italia og Sverige har med seg ett mål fra de interne kampene. Det kan være nok til å skille, og bra er det for svenskene. Du behøver ikke å ha investert i blågul 10 eller 11-trøye for å miste litt av sommerhumøret om EM er slutt for dette herlige laget allerede på tirsdag.