VIKTIG MOBILISERING: Lyn har fått omgjort fjorårets 6.divisjonsplass til en mulighet i 4.dvisjon. For Oslo-fotballen er det best om klubben raskest mulig kommer tilbake til toppen. FOTO: Thoamas Rasmus Skaug / Dagbladet
VIKTIG MOBILISERING: Lyn har fått omgjort fjorårets 6.divisjonsplass til en mulighet i 4.dvisjon. For Oslo-fotballen er det best om klubben raskest mulig kommer tilbake til toppen. FOTO: Thoamas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

God plass til Lyn igjen

Når Vålerenga er uten konkurranse, er det noe viktig som mangler i Oslo-fotballen.

I KVELD starter fotballsesongen i Oslo med et Best-i-byen oppgjør som dessverre ikke akkurat er det. Hverken sportslig eller tabellmessig var det noen tvil om at Vålerenga og KFUM var henholdsvis nummer 1 og nummer 2 i hovedstaden sist sesong, men resten av det fotballmessige er heller tvilsomt:

•• For når amatørgjengen fra KFUM for første gang i klubbens 72-årige historie tar imot naboen VIF til en treningskamp, er det helt uten ambisjoner om å gjøre slike kamper til en vane også i seriespill.

Nå er det ikke et eneste lag som utfordrer Vålerenga i det å være best i Oslo, og det er dumt.

JEG KUNNE skrevet "vi i KFUM" for aldri har jeg vært så subjektiv foran en fotballkamp. I denne klubben har jeg vært trener på fritida i snart 40 år, og synes selvfølgelig det er stas at nettopp A-laget jeg nå leder er bra nok til at en av favorittene i Tippeligaen legger en treningskveld til KFUM Arena på Ekeberg. I løpet av disse årene har jeg også vært med på å spille kvalik i rødt/hvitt og blått for å unngå nedrykk til 7.divisjon. Slik variert personlig bakgrunn gjør kvelden ganske spesiell.

Mer objektivt er det noen grunnleggende trekk ved de siste års KFUM-suksess på fotballbanen som har overføringsverdi til de profesjonelle klubbene. Under ledelse av Norges største Barcelona-fan; den tidligere VIF-spilleren Ståle Andersen, har vi utviklet en tydelig ballbesittende stil som har gitt et bredt ferdighetsmessig løft i en spillergruppe der nesten samtlige er hentet fra egen junioravdeling. I denne tenkningen rundt forbedret ballkontroll, bevisst organisering og langvarig treningsarbeid med eget tilgjengelig spillermateriale, er det mye å hente for de fleste av de norske toppfotballmiljøene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men omtrent der stopper også sammenhengen mellom VIFs treningsmotstander i kveld og utfordringen for Oslo-fotballen. For KFUM skal ikke drive med proff fotball, men derimot med sosialt ungdomsarbeid med fotball som et bra verktøy.

BORTSETT fra Vålerenga er det profesjonelle fotballen tilnærmet død i hovedstaden. Lyn står ribbet og konkurs nede i 4.divisjon, Skeid er pengelens og svakere enn noen gang og blant resten av 2.divisjonsklubbene er det bare de meningsløse spillerlønningene i den misforståtte breddeklubben Manglerud/Star som minner om glade pengedager for middels fotballnomader.

Til sammen gir det ingen motstand for VIF, og da er det mager trøst at den historisk sett ikke helt økonomisk tilregnelige østkantklubben var blant de ytterst få i norsk toppfotball som gjennomførte sist sesong med overskudd. En ting er at Vålerenga muligens trenger lokal konkurranse for å prestere bedre over tid; langt viktigere er det at fotballkvaliteten helst bør følge de stadig økte ressursene for toppidrett i hovedstaden.

BARE den store befolkningsveksten i Oslo alene tilsier flere topplag. Knapt noen europeisk hovedstad har en elitefotball så dominert av en enslig aktør. Nå har VIF rundt 600 000 innbyggere for seg selv, og sliter med å utnytte denne åpenbare konkurransefordelen.

Befolkningsveksten skjer samtidig med at et nett av nybygde kunstgressbaner har gitt Oslos rekordstore antall fotballspillere langt bedre treningsforhold. Slik utvikles det flere talenter enn noen gang, men det kniper altså på det forretningsmessige talentet til å drive proff sport.

Opprydningen etter konkursen i Lyn sist sommer er trist lesning om slipphendte fotballedere og vettløse spillerlønninger. Slik er det egentlig flere år siden VIF hadde en reell økonomisk konkurrent. Samtidig viser Lyns positive tilskuerutvikling og ikke minst den flotte mobiliseringen blant fansen etter sammenbruddet, at det kulturelt sett er mulig å få fram et nytt topplag.

FOR det blir neppe Stabæk fra vest eller Lillestrøm fra nord som nå kommer til å utnytte mangelen på topplag ved å hente nye tilhengere i Oslo. Begge disse klubbene er for opptatt av å sikre lojaliteten i sitt eget nærmiljø til at de har ork til å jobbe strategisk mot hovedstaden.

Slik kommer utfordrerrollen til å stå ubesatt helt til Lyn rekker å komme tilbake fra 4.divisjon. Det kommer til å gå ganske raskt. I tillegg til en fin lojalitet i supportergruppa, har klubben fått på plass en fornuftig sportslig satsing med utgangspunkt i nærmiljøet og den fortsatt sterke junioravdelingen.

Da har nok selv de ivrigste VIF-tilhengerne noe godt å vente på; selv om de nødig vil innrømme akkurat det.