Gode nok til å vinne Champions League

DORTMUND (Dagbladet): Her er to påstander - og den første kan ikke diskuteres: Rosenborg er gode nok til å vinne Champions League. Den andre påstanden tåler å brynes på et par runder med fotballhistorie: Dette var tidenes norske fotballbragd.

Den siste påstanden er ment for sene kveldstimer. Den første er den viktigste, og begrunnelse ut over det du så av Rosenborg i går er antakelig ikke nødvendig. Men her er en påminnelse - og den virker nesten uvirkelig å formulere:

  • Borussia Dortmund er Tysklands beste fotballag i øyeblikket.
  • Tysklands beste lag er kanskje Europas beste lag.
  • Europas beste lag er sannsynligvis verdens beste lag.

Og: Det ble rundspilt av Rosenborg - i Tyskland.

Det kan gjerne legges til at Borussia vant Champions League for tre år siden, med mange av de samme spillerne:

3-1 over Juventus i finalen, etter blant annet to 1-0-seirer over Manchester United.

Men som Nils Arne Eggen ynder å påpeke: Ikke noe blir så fort historie som fotballresultater.

Briljant

Derfor er det i et visst tidsperspektiv viktigst å dvele ved prestasjonene - ikke resultatene.

Som da Rosenborg briljerte på Lerkendal mot både Feyenoord og Borussia, men bare endte opp med totalt to poeng. Eller som da Rosenborg sleit borte mot Boavista, men likevel vant 3-0.

Og i går var det først og fremst prestasjonen som var briljant. Derfor er det også mulig å påstå at Rosenborg kan vinne Champions League, med alle de forbehold som ligger i fotballspillets tilfeldigheter. Når et lag vinner høyst fortjent 3-0 på bortebane over et tysk mesterlag i Champions League, så handler det automatisk om en åpenbar favoritt til å vinne hele turneringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Taktisk slue

I går framsto Rosenborg som et komplett fotballag:

  • Godt organiserte.
  • Taktisk slue.
  • Ugjennomtrengelige bakover.
  • Skapende framover.
  • Farlige på dødballer.
  • Og med en rekke enkeltspillere som stakk ut av det solide kollektivet - og avgjorde kampen. I første rekke tre mann:

Jan Derek Sørensen, André Bergdølmo og Bent Skammelsrud.

Stor ressurs

Sørensens utvikling er kanskje den viktigste enkeltforskjellen på årets og fjorårets utgave av Rosenborg.

I fjorårets Champions League hadde Rosenborg et åpenbart flankeproblem. I år har Sørensen vært en stor ressurs, og bare hans egne ambisjoner kan ødelegge en tur til EM og et snarlig gjennombrudd på landslaget.

Malerisk

Eggen blir litt ekstra blid og malerisk når han snakker om Sørensen, slik han blir når han prater om dem han har et ekstra nært forhold til. Og antakelig er Eggens tilbakekomst til Lerkendal, og pedagogiske teft overfor personligheter som Sørensen, den viktigste årsaken til at Rosenborg denne sesongen har en høyreflanke på høyt europeisk nivå.

Må overtale Berg

Noen i Rosenborg må også ta en lang og alvorlig prat med Ørjan Berg. Berg er Rosenborg-spiller så lenge klubben er med i europacupen. Det blir lenge, men dessverre altfor kort:

Berg har skrevet under treårskontrakt med Bodø/Glimt, og reiser nordover i det øyeblikket det eventyret han nå opplever, er over.

Ikke et ufint ord om verken Glimt eller Bergs beslutning - det er ikke nødvendig for å forstå hensikten med disse linjene - men det er naturligvis mulig å angre.

Bare summen er stor nok.

Med andre ord: Rosenborg må overtale Berg til å bli, og betale det det måtte koste. I går var førsteberøringene og overblikket hans verd en formue.

Men - og dette er det eneste betenkelige poenget på en strålende kveld:

  • Ørjan Bergs utleiekontrakt forteller noe om Rosenborgs største problem framover i Mesterligaen. Det samme gjør Roar Strands vikariat på høyreback:

En betenkelig tynn spillerstall.

Skjønt akkurat nå skal vi glede oss over følgende faktum: At den stallen som har produsert den gjengen vi så i aksjon i går, faktisk er i stand til å vinne verdens gjeveste fotballturnering.