LAGSEIER:  Hele VM-laget stod bak Rune Velta. Her jubler Anders Fannemel, Anders Jacobsen og Anders Bardal for kameraten. FOTO: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet.
LAGSEIER: Hele VM-laget stod bak Rune Velta. Her jubler Anders Fannemel, Anders Jacobsen og Anders Bardal for kameraten. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.Vis mer

Gøy for de aller modigste

Hopp er ikke lenger for nordmenn flest, men sporten er fortsatt strålende for Norge.

RUNE VELTA dro til som sistemann ut fra hoppet, som om dette var det mest naturlig han kunne gjøre som nordmann. La oss være ærlige selv i et år der hoppsporten står sterkere internasjonalt enn noen gang og Norge plutselig er helt på topp:

•• Dette er ikke lenger folkesporten vår.

For i løpet av den nye verdensmesterens levetid fra 1989 er omtrent 8 av 10 aktive hoppere forsvunnet. Nå er det under fire hundre igjen fra 13-års klassen og oppover, og det er bare de eldste i bestefarsgenerasjonen som mimrer om dengang det var kø av guttunger som konkurrerte i bakkene Norge rundt.

Da ble motet veid i hoppbakken, og ingen snakket om at du måtte være lett for å fly. For nesten alle gutta var jo magre at slikt ikke var noe å prate om.

Det gjaldt bare å være normalt god på ski.

HOPP som konkurranseidrett, er forlengst blitt en norsk nisjesport. Noen få av ungene har tatt med nysgjerrigheten og dristigheten sin bort til halfpipen, men det med vinterlek og mot er ikke lenger den opplagte kombinasjonen blant norske barn. Likevel løfter det oss voksne fortsatt høyt gang etter gang.

 MESTRET PRESSET :  Rune Velta stod igjen med alt presset  som sistemann oppe i tårnet, men landet trygt på sletta som førstemann på resultatlista. FOTO: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet.
MESTRET PRESSET : Rune Velta stod igjen med alt presset som sistemann oppe i tårnet, men landet trygt på sletta som førstemann på resultatlista. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet. Vis mer

Som for eksempel i sekundene da det meste stod stille i den lille hoppbakken i Falun i går kveld, og tyske Severin Freund i lederstolen fiklet med ermene på den litt for lange supertrøya mens han og alle oss andre ventet på resultatet fra datamaskinene:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da var det såvidt jeg klarte å stå, sa Rune etterpå, og det er til å skjønne for en som straks skulle bli verdensmester uten å ha vunnet en eneste renn i verdenscupen.

Det hadde derimot Severin Suveren. Han hadde også levert konkurransens lengste og vakreste hopp, men så var det dette med datamaskinene og hoppsportens nye grep på å regne ut det rettferdigste av vær og vind.

SANNSYNLIGVIS er det dette teknologiske grepet parret med den velregisserte laserstrålen som lokker med grønt i unnarennet for hver eneste hopper, som radikalt har løftet sporten som TV-idrett.

Sist sesong klatret den med totalt 2,9 milliarder seere forbi storebror alpint på TV-målingene. Årsaken er suksessen i de største europeiske markedene der resultatene til tyske og polske hoppere pisker opp stemningen.

Om det skulle være nødvendig for oss på en kveld der en stille, takknemlig norsk gutt etter den ulidelige ventetida snek seg 0,4 poeng foran Severin Freund.

VERDENSMESTER:  Rune Velta på toppen av seierspallen i Falun. Enda en viktig seier for den lille norske hoppsporten. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet.
VERDENSMESTER: Rune Velta på toppen av seierspallen i Falun. Enda en viktig seier for den lille norske hoppsporten. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

DET som derimot er nødvendig, er å ta vare på det lille aktive miljøet som fortsatt er der. Det var vel derfor den herlig entusiastiske, hardt arbeidende hoppsjefen Clas Brede Bråten på direkten takket omtrent hvert eneste medlem av den norske hoppfamilien for dette VM-gullet.

Det er grunn til det. Hopp er blitt dugnad for å hjelpe de få modige. Rune Velta sitt eget treningsmiljø; Kollenhopp, er som paraplyklubb for hele Oslo-området blitt Norges største. Ifølge siste festskrift teller den likevel ikke mer enn 54 aktive hoppere eldre enn 12 år. Det er mye mindre enn et enslig årskull i en middels stor norsk fotballklubb. Med fotball som helårsidrett har det meste av 1950 -0g 60-tallets kø av guttunger til hoppbakkene flyttet seg dit.

DESTO viktigere er de virkemidlene som hoppfolket bruker for å gjøre nisjesporten sin fineste mulig for de som forsatt våger å være med på denne moroa. De siste årene er det blitt ekstra tett og omtenksomt i hoppfamilien. Det er derfor Rune Velta har fått med seg den flinke juniortreneren Magnus Breivig  inn på landslaget, og det er derfor den importerte østerrikske kapasiteten Alexander Stöckl så klokt og stødig stadig løfter fram nye topputøvere fra den begrensete talentbasen.

I tillegg har hoppfolket gjort noe smart i det å lære bort tålmodighet. De siste vintrene har de yngste konkurrert etter nivå i stedet for aldersgrenser, og slik gjort det triveligere for alle å være med.

Samtidig har den målbevisste satsingen på jentene gitt en helt annen plattform for å ta vare på de lokale miljøene. I beste fall er dette til å ane i dagens VM-øvelse med mix laghopp. Riktignok har  jentesatsingen ennå ikke rukket å gjøre Norge til en stormakt i seniorklassen, men med to av de to siste verdensmesterne blant gutta i liten bakke kan dette bli bra nok likevel.

I hvert fall for alle oss norske som nå bare ser på.

SUKSESSLANDSLAGET :  På bare en uke har hopplandslaget satt både verdensrekord og tatt VM-gull. Her  trener Alexander Stöckl (til venstre) med, Anders Fannemel, Lars Haugvad, Anders Bardal, Thomas Hörl, Magnus Brevig, Anders Jacobsen, Andreas Stjernen, Tom Hilde og gårsdagens mann; Rune Velta. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
SUKSESSLANDSLAGET : På bare en uke har hopplandslaget satt både verdensrekord og tatt VM-gull. Her trener Alexander Stöckl (til venstre) med, Anders Fannemel, Lars Haugvad, Anders Bardal, Thomas Hörl, Magnus Brevig, Anders Jacobsen, Andreas Stjernen, Tom Hilde og gårsdagens mann; Rune Velta. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix. Vis mer