Gøy i gjørma

ULLEVAAL (Dagbladet): I en sesong der de galeste trenerne har syntes best langs sidelinjene, var det sunt at Norgesmesterskapet gikk til en av de sindigste sjefene.

Fotballedelse handler mye om å holde kontroll over seg selv slik at valgene underveis blir så rasjonelle som mulig. Akkurat det må ha vært vrient selv for Moldes 62 år gamle trener Bosse Johansson da Kongepokalen glapp ut av fingrene på et litt for kjapt fløytestøt i sluttminuttet, men det holdt.

Da er det lettere å skjønne at det til slutt også holdt for Molde Fotballklubb mot favorittene fra Lillestrøm.

CUPFINALER er ikke alltid så lett å forstå. Kanskje var det derfor Kanarifansen selv med det antatt beste laget i går satset på håpet:

- Måtte Gud la det skje denne gangen, var den store bannerparolen fra en gulsvart fugleskare som har fløyet stadig høyere gjennom medgangen denne sesongen.

Men midt i det flotte LSK-løftet har de glemt at Gud på fotballbanen helst lar det regne mål både over rettferdige og urettferdige.

DENNE GANGEN ble det seier til de rettferdige.

Annerledes går det ikke an å bedømme en finale som Molde hadde styrt inn på roen uten ekstraomganger om dommer Brage Sandmoen hadde sett at uheldige Magnus Kihlberg ble dyttet fram til handsen rett før slutt i ordinær tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sånn ble det også vel fortjent for Sandmoen at Molde vant til slutt. Han dømte for bra til å bli sittende igjen med skylden på grunn av en sjelden glipp.

SEIEREN KOM fordi Molde styrte midtbanen. Eller om du er LSK-patriot:

** Fordi Kasey Wehrmann var for syk til å spille.

Det er denne newzealandske kraftpluggen som har styrt LSK i framgangen i år, og uten ham hadde ikke laget motor til å slite i stykker Moldes sentrale trio Magnus Kihlberg, Petter Rudi og Daniel Berg Hestad.

DET RESULTERTE i at Molde gjennomgående styrte det gode offensive spillet gjennom midten. I gamle dager kunne nok LSK ha kompensert dette ved bare å slå langt, men nytrener Uwe Rösler sin stilendring har også gjort laget mer avhengig av variasjoner i angrepsspillet.

Uten Kasey Wehrmann fikk ikke fikse Robert Koren sine vante framspillene langs bakken, og vips hadde ikke LSK nok register til å utnytte selv Moldes overkommelige backlinje.

SKJØNT det å variere ble vanskeligere og vanskeligere på den grånende Ullevaal-matta for hvert eneste minutt etter at Sinsen Ungdomskorps hadde marsjert fram de første sørgerendene i søla.

Molde vant også fordi laget var litt flinkere til å utnytte det tørre landet langs kantene. Det var et taktisk hint til klubbens gamletrener Åge Hareide når landslaget overtar den ødelagte matta til VM-kvaliken mot Tsjekkia på lørdag.

Det går ikke noen farbar vei til VM sentralt langs bakken på Ullevaal.

SLIK KUNNE sikkert Hareide rent sportslig byttet ut treningsleren på velstelt gress i København denne uka til fordel for hvilken som helst stor nok anleggstomt i Oslo-området.

Til lørdag blir det gjørmeball på Ullevaal, og det er ikke gitt at det er noen norsk fordel. For å få utbytte av hodestyrken til John Carew og Steffen Iversen kreves det i hvert fall riktig bevegelse i løpene bakfra. På hjemmebane har landslaget hatt en tendens til å bli feilvendte og stillestående når Norge skal styre kampene.

PÅ ULLEVAAL i går styrte lenge utlendingene. Begge lagene er trent av utlendinger, 15 av spillerne i finaletroppene var utenlandske og de scoret de tre første målene. Stort lenger unna kommer du ikke et Norgesmesterskap.

EU-reglene om et fritt arbeidsmarked gjør at det ikke er noen snarvei tilbake. I det globale fotballmarkedet er kanskje en slik tenkning også feil. Fri flyt av fotballspillere, betyr også fri flyt av kultur. Senegalske Madiou Kanotes lille seiersdans etter 2 - 1 var ett av mange høydepunkt i en god finale.

Til slutt ble det beste også norsk. Det er vanskelig å se hvordan Molde kan misse kvaliken med Daniel Berg Hestad på laget.