Gratis staver til alle

Den norske vinneren i Tour de Ski er allerede kåret. Han gav bort staven og seieren til en tsjekker.

I ROMJULA traff jeg han karen som ikke ville gi bort staven sin på ski i marka utenfor Oslo. Du husker vel ham? Den norske sekundanten fra Lillehammer-OL som snudde seg brydd bort fra finske Mika Myllylä og lot det medbrakte settet med vertsnasjonens reservestaver stå urørt rett ved sporet. Han er ellers en vennlig mann og har angret nok på det som skjedde, til at det ikke er nødvendig å rippe opp i historien for hans skyld.

Men det er det for langrennssporten.

Derfor er fysioterapeut Odd Snerthammer som startet 2008 på best mulig måte ved å gi staven sin til Lukas Bauer, den største norske vinneren i Tour de Ski.

DET ER mulig at Snerthammer også blir den eneste. Avslutningen på Touren kommer i den absolutt dårligste norske disiplinen:

•• Skøyting i bratt motbakke.

Der er det bare Kristin Størmer Steira på de norske lagene som er spesialist, og hun ligger for langt bak til å kunne vinne sammenlagt. De andre sammenlagtkandidatene våre kommer til å bli utfordret på sitt svake punkt opp åssiden i Val di Fiemme søndag, men det får så være.

Årets Tour de Ski er ikke noe vi er nødt til å vinne.

DERIMOT er vi nødt til å ha noen å konkurrere med for å ha det moro med langrenn i årene som kommer.

NORSK STAV-HJELP: Lukas Bauer ødela staven sin under jaktstarten i går. Da fikk han norsk hjelp - og vant. Foto: REUTERS
NORSK STAV-HJELP: Lukas Bauer ødela staven sin under jaktstarten i går. Da fikk han norsk hjelp - og vant. Foto: REUTERS Vis mer

Det er dette et vennlig stavbytte med selv de hardeste konkurrentene dreier seg om. I tillegg til normal medmenneskelighet.

På Lillehammer i 1994 var vi litt alt opptatt av oss selv til å få med dette ganske enkle poenget. Vinterlekene på hjemmebane skulle vise norsk verdi, men som ellers i livet stokket det seg fort med måleenheten. Underveis ble det viktigere med norske gull enn omtanke for gjestene.

ETTERPÅ ble det fristende å snu seg vekk i avsky fra Mika Myllylä og et par andre av konkurrentene våre fra langrennssporene på Lillehammer. Den ellers så behagelige og milde Myllylä ble dratt inn i det store finske dopbedraget noen år seinere og fikk den tristest mulige avslutningen på karrieren sin, mens den medisinske historien fra disse lekene mer enn antyder at deler av sporten var manipulert. At dette ikke gjaldt det norske laget, er imidlertid ingen grunn til å trekke seg unna. Dopingondet må konfronteres.

Men det må også selve grunnlaget for langrennssporten som internasjonal konkurranseidrett, og det er her det historiske poenget med å gi bort norske staver vender tilbake.

Nå gjelder det å gi så det svir.

I LØPET av årene etter Lillehammer-OL har Norge dominert langrenn så fullstendig at vi egentlig står igjen som verdens eneste langrennsnasjon.

Det er bare hos oss at dette er en nasjonalidrett. Den svenske fraflyttingen fra landdistriktene har lenge tært på tilgangen på talentene hos nabofolket, i Finland var bredden borte selv før de avslørte seg selv og først nå begynner russisk langrenn å komme helhetlig tilbake etter det gamle kommunistiske sportsregimets fall. Da gjenstår det bare lokale satsinger rundt de snøsikre områdene i Alpene, og så skjørt grunnlag er alltid avhengig av en viss suksess for å holde oppe tradisjonene.

Derfor er det greit å hjelpe sammenlagtleder Lukas Bauer videre.

Gratis staver til alle

MEN det er ikke bare i langrennssporet vi også hjelper oss selv best på den måten.

Den tøffeste konkurranseidretten utfordrer helheten i det vi driver med. Hva er poenget med å vinne når seieren bygger på stavene vi holdt for oss selv?

I Lillehammer ravet vi rundt i en nasjonal rus. Nå som vi har skjønt at nasjonal lykke ikke lenger ligger i antall langrennsgull, er det mulig å se verden utenfor sporet litt klarere.

Da er vårt minste bidrag i hvert fall gratis staver til alle.

REDNINGSMANNEN: Fysioterapeut Odd Snerthammer ga bort en av stavene han hadde med seg ut i løypa til Lukas Bauer.