NÅR MOTSTANDEREN HAR ballen stort sett hele tida er det fort gjort å bli sliten. Spesielt for et norsk lag i februar. Og når du blir sliten i beina blir du sliten i hodet også.

Det er fotballens natur.

Og så kommer feilene.

DET VAR DET som skjedde med Molde i Sevilla. Mot Europas kanskje beste hjemmelag. Det var ikke en dårlig gjennomført kamp som gjorde Ole Gunnar Solskjærs mannskap underlegne. Det var tid og sted. Og selv om det selvfølgelig er mulig å finne feil både her og der - som å gi offensivt anlagte Moi kjeft fordi han ikke tok defensivt ansvar og gikk i press før Vegard Forren ble vendt bort og Fernando Llorente fikk gjøre 2-0 når han ikke skulle gjøre det rett etter pause (48), for ikke å snakke om Ethan Horvaths keepertabbe til 3-0 - så er det ikke feilene som gjorde resultatet.

Det var omstendighetene.

DERFOR VIL JEG påstå Molde var heoriske i Sevilla. Og modige ut fra forutsetningene. Så lenge de orket. De prøvde å flytte beina så godt de kunne når Sevilla hadde ballen. Hvilket var rundt sytti prosent av tida. De våget å flytte fram folk når mulighetene kom gjennom godt press og motstanderfeil. Men presisjonen og evnen til å ta riktige valg i overgangsspillet kommer ikke automatisk når det er to måneder siden siste obligatoriske kamp (Ajax).