TO VERDENER FOR GRINDHEIM: Christian Grindheim går fra ekstrem markeringsfotball på klubblaget til ekstremt soneforsvar på landslaget. Han er ikke i tvil om hvilken modell han foretrekker: Den siste. Foto: Heiko Junge / Scanpix
TO VERDENER FOR GRINDHEIM: Christian Grindheim går fra ekstrem markeringsfotball på klubblaget til ekstremt soneforsvar på landslaget. Han er ikke i tvil om hvilken modell han foretrekker: Den siste. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Grindheim har terpet på fotballen Drillo hater

Mot sin vilje. - Den passer meg veldig dårlig, sier Heerenveen-proffen.

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): For en midtbanespiller som til daglig spiller i totalfotballens hjemland, Nederland, skulle man kanskje tro det var slitsomt å innordne seg Drillos stramme organisering. 

I Christian Grindheims tilfelle oppleves det som en befrielse.

27-åringen, som har ett år igjen av kontrakten med Heerenveen, har ikke lagt skjul på at han ønsker seg vekk. Og mye av grunnen er at han er lei av å måtte være «frimerke» på en bestemt motspiller - på klubblaget har man nemlig dyrket den tradisjonelle markeringsfotballen denne sesongen.

- Såklart det er mye av grunnen til at jeg vil bort. Alle andre land spiller soneforsvar, og vi gjør det på landslaget, så jeg kan ikke helt forstå hvorfor vi skal spille mann mot mann, sier Grindheim til Dagbladet.

- Deilig å komme til landslaget
Om noen skulle være i tvil: Markeringsfotball er noe Drillo har svært lite til overs for. Selv praktiserer han soneforsvar mer ekstremt enn kanskje noe annet lag i verden.

Da Dagbladet for eksempel spurte landslagssjefen om det vil legge bånd på Erik Huseklepp offensivt å møtte følge venstreback Contrao hjemover, svarte han:

- Nå følger ikke vi folk, det er litt av styrken vår. Vi er et av få lag i verden som ikke følger folk i det hele tatt. Der tror jeg kanskje vi er bortimot unike i soneorienteringen vår, vi terper på å ikke følge folk. Erik har slitt litt med det.

Med andre ord er det snakk om et virkelig kulturkrasj for Grindheim.

- I Heerenveen spiller vi mann mot mann over hele banen. I siste seriekamp var jeg i praksis venstreback, mannen jeg fikk tildelt før kampen gikk ut på høyrevingen og jeg måtte følge ham ut der. Det passer meg veldig dårlig. Det blir så store avstander, og jeg synes ikke den måten å spille fotball på er den beste.

- Så hvordan er det å komme på landslaget, hvor man er ekstrem på soneforsvar?

- Det er egentlig deilig. Nå slipper jeg å følge en mann som går på løp, jeg kan slippe ham til Wæhler eller Hangeland. I Nederland må jeg følge ham hele veien. Det er veldig slitsomt for en som liker å presse framover og være aggressiv. Jeg føler at en av styrkene mine er å gå i press og lese spillet, men det blir vanskelig når jeg hele tida må forholde meg til én mann hele kampen. Du blir fort lei av trynet til han du skal følge, flirer Grindheim.

Han har spilt i Heerenveen i tre og en halv sesong. Og det er først det siste året laget har lagt om stilen.

- Med Trond (Sollied) spilte vi jo sone, og det var stort sett det samme i fjor. I år har det vært helt ekstremt mann mot mann, sier han.

I Norge er det helt uaktuelt, selv når motspilleren heter Cristian Ronaldo. Det tror Grindheim er det eneste rette.

- Å markere ham kan fort slå motsatt vei: Plutselig dribler han oppasseren sin et par, tre ganger på rappen og fosser framover. I Heerenveen spiller du uten sikring. På landslaget har du alltid sikring. Jeg tror det er en bedre måte å stoppe ham på. Jeg så jo Ajax prøvde seg med mann mot mann borte mot Real Madrid i Champions League. Det gikk ikke så veldig bra (Real vant 2-0 hjemme, 4-0 borte), sier han.

Røde-Grindheim
Grindheim har ikke fått all verdens med kamptrening i det siste: Fire av dem fem siste seriekampene sonet han karantene for et rødt kort mot Excelsior.

- Det var latterlig, det var såvidt et rødt kort. Jeg kom ikke med knottene eller noe, det var en fifty/fifty-duell hvor jeg kom inn litt seinere enn han andre. Og jeg fikk fire kampers karantene. Til sammenligning ble en annen utestengt i seks kamper etter å ha skubbet en motspiller, skallet til dommeren og deretter skubbet motspilleren en gang til, sier Grindheim.

En ufrivillig pause trenger likevel ikke være så dumt foran kampen mot Portugal - en kamp der Grindheim sannsynligvis må løpe etter ballen det meste av kampen.

- Jeg er innstilt på at det blir masse løping uten ball, men så lenge vi reiser derfra med poeng driter jeg i det.

- Hvor mye tror du at du får kjenne på ballen?

- Jeg skal være fornøyd om det blir et tosifret antall berøringer, he-he. Det spørs hvordan kampen utvikler seg, hvor stressa de blir og hvor mange brudd vi får. Portugal er nok mer tent nå enn da vi møtte dem i fjor høst. Nå må de vinne for å komme seg opp på lik poengsum som oss, og ha kontroll på gruppa. Jeg tror de går ut i hundre, sier Grindheim.