Gru dere til tysktimen

På noen timer snudde VM-bildet. For kanskje er ikke argentinerne så gode i tysk likevel?.

JA, det var for godt til å være sant. Da cupspillet startet, ble Argentinas magiske fotball redusert til noen sekunders kjempemål.

Det kan være tilfeldig, men noe av den svake lørdagskvelden tar laget med seg inn i kvartfinalen:

** Argentinerne sliter med tempoet på begge backene.

Sånt kan kamufleres med mye ballkontroll, men det blir neppe kampbildet når Tyskland er motstander i Berlin til uka.

Der kan en feiende frisk fotballcup bli enda større.

GODE vertsland er til glede for hvert eneste VM. England lever fortsatt på sitt gull fra 1966, eldre tyskere har den samme følelsen for mannskapet fra 1974, den franske triumfen i 1998 var et gjennombrudd.

Mexico og USA gjorde det bra i 1970, 1986 og 1994, mens sør-koreanerne og japanerne overgikk sin egen kapasitet i den siste turneringen.

De store fotballnasjonene har gjennomgående dominert sine egne mesterskap. Selv Argentina under militærdiktaturet i 1978 løftet prestasjonene på hjemmebane.

DATIV FLERTALL ER DIN VENN: Tyske Jens Lehmann, Miroslav Klose og Lukas Podolski imponerte stort mot Sverige i dag. VM-favoritt Argentina skal passe seg for vertslandet i kvartfinalen. Foto: AP/Scanpix
DATIV FLERTALL ER DIN VENN: Tyske Jens Lehmann, Miroslav Klose og Lukas Podolski imponerte stort mot Sverige i dag. VM-favoritt Argentina skal passe seg for vertslandet i kvartfinalen. Foto: AP/Scanpix Vis mer

Egentlig har spanjolene vært alene om å misse, men de har da også helst feilet på landslagsnivå.

ET VM før og etter vertenes fall er to ulike mesterskap. Jeg husker best følelsen av alt som ble mørkt i Italia da Maradona sendte landet ut i semifinalen i Napoli en varm sommerkveld i 1990.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I selve byen ble Maradona feiret som den lokale helten han var, men over alt ellers ble det stille. Plutselig stille. Gatefestene ble avlyst, bilene som hadde tutet sammenhengende hver natt i tre uker, var med ett dobbeltparkert uten en eneste bulk og lysene ble slukket sammen med avknappen på millioner av TVer.

Fredag gjelder det for tyskerne.

ALDRI FØR har det nye Tyskland feiret seg selv med en løssluppenhet og varme som disse junidagene, og det med god grunn. Laget spiller med herlig entusiasme, og har et tempo på offensiven som fører sporten videre langs den nye fartslinjen.

Men hvordan kan gleden holde gjennom neste uke når Argentina blir motstanderen?

FOR DER hjemmelaget brukte tolv raske minutter på å vinne kampen mot svenskene og et snaut kvarter til på å vise klasse, blir markeringene på midten helt annerledes i kvartfinalen.

Jeg trodde et stramt, organisert svensk lag skulle holde til å gi tyskerne en jevn kamp, men tok fullstendig feil.

Gru dere til tysktimen

Det gjorde alle de svenske spillerne også med et lysende unntak i målmann Isaksson. Det var han alene som i det minste ga Sverige et resultat det går an å glemme.

SAMTIDIG skviset tyskernes åpningstempo den svenske kollapsen til det ytterste. Det var bra gjort. Tempoet på ball med rettvendte spillere i midtbaneleddet kommer til å gi enhver motstander vansker.

Også Argentina.

Det spennende er imidlertid at tyskerne i denne fasen av spillet utfordrer argentinerne på det laget vanligvis er aller best på; det kollektive forsvarsarbeidet.

MEN SLETT ikke mot Mexico.

Der sprakk det på midten helt fra start. Mexicanerne ble sjelden fulgt når de kom på dype løp, og de kom ofte.

Bare ankeret Javier Mascherano holdt det vante midtbanenivået. Det er vanskelig å tenke seg en reprise av den tyske 25-meters-kanonaden med Corinthians-spilleren på banen.

Nettopp den røffe støtingen til Mascherano har gjort ham ettertraktet hos de aller største europeiske klubbene, men overgangen har stoppet på en prislapp på over 300 millioner kroner.

I KVELDENS kamp holdt alt på å stoppe. Den systematiske angrepsoppbyggingen rundt Sorin på venstrebacken var borte, selv Riquelme på midten slo en og annen feilpasning og alt gikk sidelengs og smått.

Først da Messi kom på banen med sitt spesielle rykk noen minutter før full tid, fikk argentinerne fart på spillet i lengderetningen.

MEN FAREN var ikke over før i ekstraomgangene da Rodriguez dempet ballen på brystet, tok seg tid til å følge duppen med en lang tungebevegelse på vei ned mot venstrevristen og traff akkurat så presist at den skar ned under motsatt tverrligger.

I de få sekundene var magien på plass igjen hos Argentina.

Men i Berlin må det mye mer fotballkunst til for at ikke hele Tyskland skal juble videre gjennom sommeren.