Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Grunn til å titte på gutta

Esten O. Sæther kommenterer Håndball-VM.

SOUSSE (Dagbladet): Sjelden har et norsk landslag dratt til et VM med større usikkerhet rundt nivået. Trener Gunnar Pettersen og spillerne er ganske trygge på sin egen sportslige verdi, men utenfor den lille håndballfamilien vet folk egentlig ikke noe mer enn de så på TV sist helg.

Da presterte håndballgutta praktfull idrett med tempo og tekniske ferdigheter som sjelden har vært kjennetegn for norsk lagidrett internasjonalt.

Det gjenstår å se hva det betyr å score halvparten av målene på kontringer og drysse fingerferdigheter fra begge kantene i en treningsturnering i forhold til å prestere i et VM-sluttspill.

NORSK HERREHÅNDBALL er slett ingen folkesport. Tilskuersnittet i toppen er noen hundre. Den sterkeste publikumsmagneten Drammen har trukket 682 betalende til hver av sine hjemmekamper. Det blir ingen håndballmagnetisme av slikt.

I tillegg er ikke en eneste spiller fra de norske klubbene med i VM. Gunnar Pettersens tropp består av åtte mann som spiller i Danmark, seks fra Tyskland og fire fra Spania. Alle tre landene er stormakter i internasjonal håndball, men denne statusen til tross:Internasjonal klubbhåndball er sjelden på norske TV-menyer.

Desto mindre vet det norske hjemmepublikummet om sine landslagsspillere.

ENDA VANSKELIGE tilgjengelig blir sporten gjennom et uoversiktlig kvalifiseringssystem. Mens den internasjonale fotballen velger ut sine VM-lag gjennom et globalt, lett forståelige gruppespill, er håndballkvalifiseringen dels et sammensurium av tidligere resultater.

På den måten klarer ikke sporten å bygge opp spenning fram mot de store mesterskapene, og mister muligheten til bred mediedekning i mellomsesongene.

FOR ET svært ujevnt norsk lag har denne manglende turneringssystematikken slått ekstra uheldig ut. Etter at Norge misset i EM-kvalifiseringen mot Portugal for halvannet år siden, har håndballgutta nærmest forsvunnet ut i ozon før de dukket opp som VM-lag. Seieren mot Ungarn i den VM-kvalifiseringen sist sommer var muligens en sportslig bragd, men norske tilskuere flest hadde ingen mulighet til å vurdere akkurat det.

I vår nasjonale sportslige bevissthet har herrehåndballen de siste åra egentlig ikke betydd noen ting. For å finne samlende norske håndballgutter, må du lete i sportens arkiver etter Harald Tyrdal-generasjonen på 1970-tallet.

DET ER nettopp posisjonen som publikumsyndling håndballgutta starter jakten på mot Brasil i morgen. Den er innen rekkevidde.

Jentene har allerede vist at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom nasjonal oppmerksomhet rundt landslaget og stusslige publikumstall i klubbkampene. Deres toppserie trekker like få tilskuere som herreserien. Likevel ga EM-sendingene før jul TV 2 en seerboom.

Samtidig halter sammenlikningen. Mens håndballjentene slo igjennom internasjonalt midt på 80-tallet som den første norske suksessen i moderne lagidrett, skal gutta overbevise et hjemmepublikum som for lengst er bortskjemt på norsk suksess.

Da vil stilen også avgjøre.

HÅNDBALLGUTTA HAR tilsynelatende uvanlig mye av det. Likte du tempoet i kontringsspillet til håndballjentene under EM, er det bare å prøve og følge med.

Får Norge stabilisert målvaktsspillet under VM, kommer det til å gå fort i angrep.

Det var nettopp en slik tydelighet som i sin tid løftet fotballlandslaget fram som et folkeeie. I en vrimmel av TV-tilbud og sportsresultater trenger alle aktører noe som får oss til å nikke gjenkjennende.

Og først da blir det grunn til å titte på gutta.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media