Gull i arroganse

HITTIL I OL har langrennsfiaskoen blitt kamuflert av sjukdom og smøretabber. I går var udyktigheten ikke lenger til å skjule. Norske skiløpere er ikke i form til verdens største idrettsbegivenhet.

Det er ikke organisasjonen deres heller.

BJØRNAR HÅKENSMOEN er sportssjef for norsk langrenn. Han bedyret gang på gang i går at det ikke er noe feil med organisering og trøkk i den sportslige satsinga. At den sammenhengende suksessen de siste åra har blitt en sovepute, er han ikke i stand til å se, og avviser det derfor ganske bastant.

Det er neppe så lurt. For begynner Håkensmoen å lete, vil han - eller bør han - fort finne at langrennsledelsen i altfor stor grad har solt seg i glansen av det som var bra, fint og flott. Derimot har han glemt - eller oversett - det som ikke har vært fullt så bra. Og som kjent, råtne egg stinker fort om de ikke blir fjernet.

DU SKAPER IKKE utvikling om du overser dine dårlige sider. Derfor er det fortsatt slik i norsk herrelangrenn at en stadig eldre garde klassisk-løpere regjerer. Derfor må klassisk-eksperten Frode Estil motvillig skøyte ei stafettetappe. Nå svekket neppe Estils fravær på en av de to første etappene i går Norges stafettsjanser, men det er betegnende at en skinasjon av Norges rang fortsatt ikke har fått fram et større utvalg av internasjonale fristilsløpere etter Thomas Alsgaard. Enda mer betegnende er det at de nye, unge fristilsaspirantene har utviklet sine ferdigheter utenfor landslagsmiljøene. Både Tord Asle Gjerdalen og John Anders Gaustad kom ferdigutviklet inn på laget. Petter Northug jr. og Jan Egil Andresen er heller ikke landslagsprodukter selv om de har vært på lag de to siste åra. Løpere som er produkter av landslagets egen rekruttering, som Espen Harald Bjerke, har ikke fått det til i det hele tatt denne vinteren.

JEG MENER at den største feilen i det norske langrennsmiløet er den store graden av kameratskap og tendens til å lukke et indre miljø. Håkensmoens gjeng vet utmerket godt at de har fått til fryktelig mye flott de siste åra. Jeg tror det har ført til en for sterk tro på at de samme menneskene kan gjøre det samme igjen, og igjen og igjen. Derfor oppfattes det utenfra som ganske så arrogant når landslagsledelsen så bastant smeller døra i ansiktet på nye impulser. Som de gjorde med Petter Northug jr. da de tok ut OL-laget. Og som de til stadighet har gjort med skiskytterne. Sørgård vil ordne opp sjøl, med sine egne folk.

NÅ ÅPNER Sørgård riktignok for Lars Berger på femmila. Spørsmålet er om han ikke burde invitert Berger - eller Andresen eller Bjørndalen - på langrennstur allerede før OL startet. I stedet stoler Sørgård blindt på sine «egne» løpere. Det har ofte vært hans store styrke, han skal ha det. Men i OL ble det feil. I går ble Tore Ruud Hofstad sendt ut på en sisteetappe i blind tro på at han både var i form og fortsatt verdens beste spurter. Heldigvis for Ruud Hofstad trengte han aldri spurten sin. Men at han er i altfor dårlig form til et medaljeløp i et OL, fikk han vist. Og når sånt skjer, har ikke Sørgård gjort en god nok jobb. Det vet han selv, og som den rakryggede karen han er, innrømmer han det da også uten å vike blikket.

SPORTSSJEF Håkensmoen og dametrener Svein Tore Samdal går ut av jobbene sine til våren. Inn kommer Åge Skinstad og Egil Kristiansen. Og med dem kommer også forståelsen av at et utvidet samarbeid med Olympiatoppen er nødvendig. Håkensmoen og Samdal har til stadighet vært i klinsj med det sentrale toppidrettsorganet, og et tett samarbeid ville vært nærmest umulig om de to hadde fortsatt. Like fullt har det i bakgrunnen foregått et heftig arbeid for å styrke samarbeidet. Noen har heldigvis sett at det har vært nødvendig.

NÅ, UNDER ET fiasko-OL, ser de fleste at kursen tåler en justering. Ikke minst er Åge Skinstad klar på at han ønsker et tettere samarbeid med Olympiatoppen. Det er i det minste et sterkt signal om at «nye Norge» er klar for å slippe til noe nytt. Og uten påfyll av nye impulser, enten de nå kommer fra Olympiatoppen eller fra Petter Northug jr., vil stagnasjonen i norsk herrelangrenn bare befeste seg.