Gulldrømmen ble blåst vekk

Det kom ikke som noen overraskelse at Brann ikke vant over Molde. Det var snarere ganske typisk.

Overraskelsen lå i at Branns poengtap skyldtes to straffespark de ikke fikk i en kamp de fortjente å vinne. Straffesituasjonen ble vurdert av Norges beste dommer, Rune Pedersen. Og den ene av dem var ganske identisk med den Pedersen hadde oppe til vurdering da Rosenborg møtte Lillestrøm for ei uke siden - og Rosenborg fikk straffe.

PEDERSEN SKULLE DØMT straffe til Brann da Tobias Carlsson sparket unna beinet til Thorstein Helstad etter en times spill. Og han skulle ha dømt straffe til Brann da Trond Strande holdt igjen samme Helstad i trøya fire minutter seinere. Den siste episoden var den klassiske holdingen som Pedersen så prisverdig slo ned på i Trondheim da Lillestrøm-backen Peter Werni holdt igjen Rosenborg-spissen Frode Johnsen inne i feltet.

DET KOM MANGE SINTEmail etter at jeg forsvarte Pedersens avgjørelse i favør av Rosenborg-spissen. De fleste repeterte en gammel påstand om at norske dommere blir feige når de kommer til Lerkendal, og at altfor mange avgjørelser går i Rosenborgs favør. Jeg har aldri mistenkt Pedersen for å være så psykisk tander. Og gårsdagens avgjørelser i Branns disfavør styrker jo for så vidt den oppfatningen. Det er minst like tøft for en norsk dommer å dømme i Bergen som i Trondheim.

NATURLIGVIS HADDE Brann vunnet i går om Rune Pedersen ikke en sjelden gang hadde hatt en dårlig dag på jobben. Og isolert sett handlet det bare om forskjellen på tre og ett poeng. Men en kikk på tabellen forteller oss noe om de to tapte poengenes betydning.

  • Fem poeng opp til Rosenborg med én kamp mer spilt, er mye. I morgen blir det sannsynligvis åtte. Dermed er Brann i praksis ute av den gullkampen de selv har snakket seg inn i. Det er umulig å hente inn avstanden til et Rosenborg-lag som tradisjonelt starter formspissingen på denne tida av året.

I GÅR HADDE BRANN fortjent tre poeng. Fordi laget taklet en kjempemessig utfordring: et Molde-lag som har terpet defensiv organsisjon etter 2- 8 på de to siste kampene, og som hadde forbannet seg på at de ikke skulle slippe inn mål i går. Og forventningene fra omgivelsene, den litt nedlatende holdningen om at Brann på typisk vis ikke ville klare å følge opp 2- 0-seieren i Stavanger sist søndag. Det klarte de da heller ikke. Men det skjedde ikke på typisk vis.

Brann klarte å følge opp på alle andre felt enn det aller viktigste: målprotokollen. Og dommerens avgjørende medvirkning til det er allerede nevnt. For øvrig skapte laget nok store sjanser til å vinne mot et defensivt og primitivt Molde-lag.

I MOLDE SER MAN muligens på gårsdagens resultat som en framgang. Men det kan ikke være tilfredsstillende for så mange kreative, offensive spillertyper å reise fra en TV-overført kamp på landets mest stemningsfulle arena uten å ha prestert stort annet enn å løpe blokkvis på defensiven og klarere opp mot en enslig spiss.