OVERLISTET: Her sitter kveldens første bak Brann-keeper Samuel Sahin-Radlinger. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet
OVERLISTET: Her sitter kveldens første bak Brann-keeper Samuel Sahin-Radlinger. Foto: Bjørn Langsem/DagbladetVis mer

Vålerenga har snudd sesongen, Brann er borte fra tabelltoppen

Gullet kommer ikke hem når Brann spiller som «Ustemten»

Brann har vært Norges beste lag fordi de har vært modige på bortebane. Det er de ikke lenger.

  • Vålerenga-Brann 2–0 (0–0)

ROSENBORG TOPPER TABELLEN for første gang denne sesongen, Vålerenga er i ferd med å gjøre en tung sesong til noe som kan bli bra, og i Bergen har ikke fire forsterkninger gjort Brann bedre.

Det frustrerer ikke bare Brann-trener Lars Arne Nilsen, som ser at Brann ikke lenger er seg selv, i tillegg til å ha en keeper som når gjør større feil enn å miste crossballer i feltet.

Det må frustrere en hel by.

EN SNART 230 år gammel sang var en del av inngangen til denne kampen. For ikke å snakke om krangelen rundt den. Er Bergenssangen «Jeg tok min nystemte», en klubbsang for SK Brann, fordi den spilles før alle Branns hjemmekamper?

Eller er den bare en bysang?

VG og mange med dem – og det er ikke vanskelig å se poenget – tolker den som en adoptert klubbsang.

Bergens Tidende gjør det ikke.

At noen kan våge liksom, Nystemten?

Det blir fort en smule indignasjon av sånt.

BERGENS TIDENDES KOMMENTATOR, alltid like sindige Anders Pamer, kunne selvfølgelig ikke la en slik anledning gå fra seg. Brann skulle jo over Hardangervidden til a-endelser og Vålerenga. I tillegg hadde Ronny Deila kastet seg på lasset og uttalt at om noen fra bortelaget var med og sang «You'll never walk alone» på Celtic Park, da, ja da altså – vel, glem det. Så «ikke fuck med Nystemten, a» var Pamers beskjed til alle dumme uvitende østlendinger, som tror at sangen som spilles på Brann Stadion før alle hjemmekamper, hver eneste en, år ut og år inn, i serie som cup, faktisk har noe med Brann å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har du hørt?

Eller for å si det som han formulerte det, han ga oss Bergen.

Altså finger'n.

VÅLERENGA SVARTE PÅ tiltale og ga Brann en omgang. Den andre av de to denne søndagskvelden. Brann var ikke veldig farlige i den første heller. De manglet det sedvanlige bortemotet og viljen til å styre kampen. For ikke å snakke om innløpene i boks, færre enn normalt, og dårlig presisjon i dødballene. Men det er andreomgangen som må bekymre Brann-treneren på kvelden da serieledelsen glapp.

Da var Brann stort sett sjanseløse.

VÅLERENGA LUKTET PÅ Ruben Yttergård Jenssen som en av to sentrale midtbanespillere i overgangsvinduet som stengte 15. august. Så vidt jeg vet ble det for dyrt og Yttergård Jensen havnet i Brann.

RESULTATET AV DET ble at Vålerenga hentet Muhammed Abu fra Columbus Crew i MLS på en låneavtale ut sesongen. Da han debuterte mot Tromsø vant Vålerenga 3–0. I sin andre kamp mot Brann vant Vålerenga tre nye poeng. Abu var best mot Tromsø og enda bedre mot Brann.

Sammen med Issam Jebali, spissen Rosenborg signerte, er han fort denne sommerens beste signering.

VÅLERENGA ER BLITT et nytt fotballag med Abu. Ghaneseren er det beste som har skjedd Ronny Deila i 2018. Ikke bare fordi han vil ha ballen hele tida, er pasningssikker og dekker store rom. Men fordi han gjør omgivelsene både tryggere og bedre.

TOR OLAV TRØIM, mannen som eier og holder liv i Vålerenga, liker store signeringer. Muhammed Abu kan være den neste store. Klarer Vålerenga å få på plass Abu på en lang kontrakt før sesongen 2019 har Ronny Deila den sjefen og det ankeret han trenger. Det bør være prioritet en. For det er ikke så mye som skal til før det Deila har snakket om er på plass, det så du mot Brann.

Når til og med Amin Nouri leverer målpoeng – helt blank i 18 serierunder før han leverte målgivende mot Tromsø og 1–0 scoringa mot Brann – er Vålerenga på riktig vei.