Gulljenta slapper av med ville rytmer

LARVIK (Dagbladet): I løpet av fem hektiske måneder er Birgitte Sættem (21) blitt selve gulljenta i norsk håndball. Tre gullmedaljer henger nå på staffeliet i Birgittes rekkehusleilighet i Larvik.

VM-gull med landslaget i desember, NM-gull med Larvik HK i mars og seriegull i april. I september/oktober har jenta som bare har spilt håndball på toppnivå i knappe tre sesonger, sjansen til å være med på en OL-gullfest.

Men selv om sesongen er over tirsdag, med den siste, og for Larvik betydningsløse, kampen mot Bækkelaget, hviler Birgitte ikke på gullmedaljene. Dagen hennes ligner spillestilen: Birgitte liker seg best i action og stressende situasjoner.

Hun kommer til intervjuet rett fra skolen der hun fra tidlig morgen er opptatt med et matteprosjekt. Etter en time med Dagbladet bærer det rett inn på Tom Erik Oxholms trimsenter, til en aerobic-time. Birgitte slapper av med ville rytmer.

Uka har ni dager

- Jeg kan ikke sitte og slappe av.

- Men jeg driver hele tida med ting jeg liker, og jeg er heldig som får sjansen til det, sier Birgitte.

Vi får et bestemt inntrykk av at slik har hun alltid vært. Når Birgitte forteller at hjemme i Molde, da hun var 14-15 år, drev hun med turn, var med på langrennslaget, satset på friidrett og drev med kunstmaling, spør fotografen Arnt Folvik:

- Har uka i Romsdalen ni dager?

- Ja, svarer en lattermild Birgitte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men får du også tid til en kjæreste?

- Nei, det blir bare rot. Kanskje får jeg tid til å tenke på kjærligheten når jeg har ferie, i Molde, ler Birgitte.

Landslagskonflikten

Det var sommeren 1997 Birgitte kom til Larvik fra 3. divisjonshåndball i Rival i Molde. Siden har hun opplevd en opprivende konflikt med Håndballforbundet, en alvorlig skade som truet karrieren og nå altså fem gylne måneder.

Og alt dette bare såvidt i starten av en karriere.

- Det var Kristjan (Halldorsson, LHK-trener i 1997) som tok seg av konflikten med Håndballforbundet etter at jeg i samråd med ham sa nei til landslaget høsten 97.

- Jeg mener fortsatt det var lurt å si nei, sier Birgitte.

Prolaps

Den gang reiste en delegasjon fra Norges Håndballforbund til Larvik for å overtale Birgitte til å satse for Norge. Landslagsjefen Marit Breivik uttalte i media at det er hun og ikke klubbtrener Halldorsson som tar ut landslaget.

- Jeg var med på Larviks A-lag, 19-laget og 2. divisjonslaget. Det var mer enn nok skulle det vise seg, for jeg fikk prolaps i april 98 og var ikke tilbake på banen før i oktober det året.

- Men jeg må si at Marit tok nei for et nei. Jeg tror hun godt forsto min situasjon, forteller Birgitte.

Under VM i desember stupte Birgitte rett inn i TV-stuene i hele Norge. Hun var plutselig blitt stjerne.

- Kjersti (Grini) var syk og Tonje (Larsen) skadet foran åpningskampen. Da var det plutselig min tur. Jeg håpet å få spille litt, men hadde aldri drømt om å være så mye på banen. Fordelen var at ingen, heller ikke jeg, hadde noen store forventninger, sier hun.

- Hadde Kjersti og Tonje vært friske, så hadde jeg ikke fått spilt så mye. Jeg hadde kanskje ikke vært uttatt på laget til de enkelte kampene en gang, sier Birgitte.

Flykter ikke

Mens flere av eliteseriens stjernespillere folater Norge, og mange i håndballmiljøet er bekymret for framtida, går Birgitte igjen mot strømmen, slik hun gjorde med nei til landslaget i 1997.

- Jeg blir i Larvik. Ingen tilbud fra andre steder, samme om det er Danmark, Hypobank eller Bækkelaget, kan lokke meg herfra.

- Jeg har kontrakt med klubben i to år til og jeg trives utrolig godt, sier Birgitte Sættem.

<B>AKTIV HVILE:</B> Birgitte Sættem kobler av med aerobic.