Gullkampens viktigste spiller

Strømsgodset står plutselig der med en tropp som likner veldig på Norges beste spillerstall. Sårbarheten ligger i avhengigheten av en enkelt spiller.

ESSENSIELL:- Skal Strømsgodset vinne seriegullet er Stefan Johansen rett og slett nødt til å være på banen, skriver Morten P.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
ESSENSIELL:- Skal Strømsgodset vinne seriegullet er Stefan Johansen rett og slett nødt til å være på banen, skriver Morten P. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

DRAMMEN (Dagbladet): Ni serierunder gjenstår, Strømsgodset er 810 minutter unna en drøm ingen ville satt en femmer på for bare et par år siden og Stefen Johansen er nødt til å spille alle sammen. Hvis så skjer, selv om fem av kampene skal spilles borte, lukter det gull i Drammen. For selv om trener Ronny Deilas orkester spiller på stadig flere strenger er det bare en mann som både dirigerer, krever og får ekstra oppmerksomhet fra motstanderne:

Stefan Johansen.

I OPPBYGGINGSÅRENE OG under utviklingen av den spillestilen som ga Strømsgodset sølv i fjor har Ronny Deila vært nødt til å aksepete at klubben har solgt unna viktige spillere på sommeren. I år, fordi Godset er på stell og ambisjonene er krystallklare — seriegull — ble overgangsvinduet som stengte 15. august brukt til å forsterke stallen med to mann. Og når han ene (Ola Kamara) har scoret sju mål på de fem kampene han har spilt, og han andre (Flamur Kastrati) er U21-landslagsspiller med et uforløst potensial og stadig bedre innhopp, er ikke Strømsgodset bare en potensiell gullvinner.

I min bok er de favoritter.

FIRE MÅLSCORERE, TO av dem forsvarspillere, ga Strømsgodset poengene mot Molde. Det forteller alt om de mange kampavgjørende våpnene trener Ronny Deila har i stallen. For ikke å snakke om Øivind Storflor, mannen som de tre siste sesongene har hatt flest målgivende pasninger (ni i år etter assisten til 1-0 i går). Men viktigst av alle, selv om han ikke var den som syntes mest på Marienlyst i går kveld, er likevel Stefan Johansen.

Skal Strømsgodset vinne seriegullet er han rett og slett nødt til å være på banen.

MANDAG FOR EN en uke siden, da Strømsgodsets ballsentral sonet karantene for gule kort, oppførte Strømsgodset seg om en unntakstilstand i forhold til egen spillestil. Uten den dype ballhenteren midt i banen valgte Ronny Deila den fotballen han egentlig misliker veldig sterkt, den direkte langballfotballen, den som eliminerer bort potensielle balltap på vei framover, men som også knebler et lag som egentlig har lyst til å spille seg gjennom og rundt motstanderne. Og det var ikke noe feil ved valget på Åråsen, det var forståelig nok og poeng ble det også.

Men det var ikke Strømsgodset slik vi kjenner dem.

I GÅR VAR Stefan Johansen tilbake. Og da var Strømsgodset det også. Framoverrettet, modige og klart best over 90 minutter mot laget som snøyt dem for gullet i fjor. Akkurat slik Ronny Deila vil de skal se ut minus et par stygge defensive glipper. Og slik laget tålmodig har utviklet seg under sin Barcelona-frelste trener. Jeg snakker selvfølgelig ikke om en etterlikning eller et forsøk på å kopiere verdens beste ballspillere, jeg snakker bare om det overordnede målet om å ha et eget spill.
Med ball.

For alt det er verd.

MOLDE VIL OGSÅ spille ball. Og bidro til en god fotballkamp før pause. Da alt ble avgjort i løpet av den andre omgangen var det forsvarspillet som sviktet. For selv om Strømsgodset kommer med alt de har hjemme på Marienlyst, og det knapt er grenser for hvor mange spillere Ronny Deila synes det er greit å angripe med samtidig, så skal det ikke være så lett.

Men det er jo ikke Strømsgodsets problem.