HELT TRYGT? Stadig flere barn vokser opp med kunstgressunderlag i fritidsaktiviteten. Det er helt ufarlig, viser norsk forskning, men ikke alle er like overbevist. Foto: JEAN-CHRISTOPHE VERHAEGEN / AFP / NTB Scanpix
HELT TRYGT? Stadig flere barn vokser opp med kunstgressunderlag i fritidsaktiviteten. Det er helt ufarlig, viser norsk forskning, men ikke alle er like overbevist. Foto: JEAN-CHRISTOPHE VERHAEGEN / AFP / NTB ScanpixVis mer

Gummikulene som brukes i kunstgressbanene inneholder mer enn 60 kjemiske stoffer

Men det er ufarlig, viser norsk forskning. Debatten raser i Storbritannia og USA.

(Dagbladet): Norske myndigheter slår fast at bruken av brukte bildekk som underlag på moderne kunstgressbaner ikke medfører helsefare selv om bildekkene som males opp til slik bruk er stappfulle av miljøgifter.

Siden 2006 har gummigranulatene, de svarte små plastkulene som kleber seg til sko, sokker og klær, vært frikjent som risikofaktor i forbindelse med for eksempel kreft her i Norge.

Men i utlandet blusser denne debatten opp for fullt akkurat nå. 

- En skandale Den tidligere helsetoppen Nigel Maguire har slått på stortromma i Storbritannia etter at sønnen hans Lewis fikk påvist kreft

Lewis var en svært lovende fotballkeeper, men etter et tolv ukers prøvespill hos Leeds stoppet karrieren med kreftdiagnosen Hodgkins Lymfom. Pappa Nigel er overbevist om at det skyldes timene Lewis kastet seg rundt på kunstgressbanene han trente og spilte på. 

- Det er gjort for lite forskning på området. Dette er en milliardindustri som bruker barna våre som forsøkskaniner. Det er en skandale, sier Nigel Maguire til Telegraph.

Nigel Maguire driver nå aktiv lobbying for å få et forbud mot å trene og spille på kunstgressbaner inntil forskning kan garantere at gummikulene som ligger under kunstgresset ikke er kreftfremkallende. 

Det engelske fotballforbundet svarer Maguire, og insisterer på at flere rapporter og undersøkelser fra mange land konkluderer med at det ikke er en økt helserisiko forbundet med kunstgress.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men nå skal også amerikanske myndigheter se nærmere på problemstillingen etter at fotballtreneren Amy Griffin slo alarm om en oppblomstring i antall krefttilfeller. 

- Jeg har vært trener i 26 eller 27 år. I løpet av de 15 første så jeg ikke noe til dette. Plutselig rammer det en strøm av barn, sa Griffin til NBC

Ingen kobling I Norge er man ferdige med å undersøke problemstillingen. 

Allerede i 2006 utarbeidet Nasjonalt Folkehelseinstitutt en rapport om kunstgressbaner og fotballspilleres helserisiko. 

- Det er umulig å påvise en kobling mellom kunstgressbaner og kreft. Vi skrev en rapport og vurdering av det som lå framme av data den gangen, og kom fram til vår konklusjon. Meg bekjent er det ikke kommet ny informasjon som forandrer saken, sier avdelingsdirektør for divisjonen for kjemikalier og stråling ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Gunnar Brunborg, til Dagbladet.

- På lengre sikt er det umulig å påvise noen kobling ettersom eksponeringen er så lav.

På tross av funnene Brunborg gjorde i 2006 anbefalte likevel Miljødirektoratet at det i framtidige baner ikke ble brukt resirkulerte bildekk i gummigranulatene som er basisen i kunstgressbanene. I tillegg skulle Norges Fotballforbund og Statens Forurensingstilsyn utarbeide en tiltaksplan for framtidige kunstgressbaner. 

Nye fabrikker Den planen ble aldri laget. Undersøkelsene av de norske kunstgressbanene viste at det til tross for at bildekk inneholder over seksti forskjellige kjemikalier, var det ingen helserisiko forbundet med å spille på banene, mens det i svært beskjeden grad ga miljø-ødeleggelser. 

- Konklusjonen var så klar, at vi ikke fant grunn til å ikke bruke granulat fra bildekk. Senere er granulatet som vi nå bruker, levert fra nye fabrikker med ny teknologi, langt renere enn få år tilbake, skriver kommunikasjonssjef i Norges Fotballforbund, Yngve Haavik i en epost til Dagbladet. 

Fotballforbundet satte likevel i gang en rekke tiltak for å sikre kvaliteten i underlagene. Blant annet kobles tildelingen av tippemidler til kvaliteten på gummikulene.

Over nitti prosent av kunstgressbanene som lages i Norge i dag legges fortsatt med gummikuler laget av resirkulerte bildekk. For fortsatt å være på den sikre siden, har fotballforbundet ifølge seg selv engasjert Sintef til å undersøke dagens gummikuler på samme måte som for ti år siden. 

Resultatene fra denne undersøkelsen er ikke klare ennå. 

- Hvis vi ikke tillater SBR, vil det bety en ekstrakostnad på 6-700 000 kroner per kunstgressbane, og dette kan vi ikke pålegge klubbene våre når all tilgjengelig forskning ikke har påvist helseskader, skriver Haavik. 

Skepsis i Trondheim Likevel var det ikke alle som var ovebeviste om at helsevurderingene fra 2006 holdt vann. Trondheim kommune var bekymret for at resirkulerte bildekk også ble brukt i fallmattene på lekeplassene for barn.

I oktober 2010 satte kommunen i gang en bred kartlegging av alle underlag i Trondheim kommune som var laget av gummi fra resirkulerte bildekk. Samtidig la rådmannen ned midlertidig stopp i bruken av slike produkter.  

Resultatene av kartleggingen beroliget ikke Trondheim kommune fullstendig. 

«Med bakgrunn i resultatene presentert i denne rapporten, bør norske myndigheter gjennomføre en helserisikovurdering i forhold til den mulige eksponering små barn utsettes for ved lek på slike fallunderlag.», er konklusjonen i rapporten. 

Ikke noe miljøproblem Miljøverndirektoratet fulgte opp rapporten fra Trondheim. Lekkasjene av miljøgifter under mattene og kunstgressbanene ble vurdert på nytt i 2012, uten av direktoratet fant noen grunn til å reagere. 

Det er ikke miljøfarlig å bruke bildekk i underlag, verken i lekeparker eller på fotballbaner. Med mindre det er i umiddelbar nærhet til sårbare bekkefar, der selv ørsmå mengder miljøgifter kan gjøre stor skade.

- Så langt jeg kan se, er det ingen løse tråder på miljøsida, sier seksjonsleder i Miljøverndirektoratet, Håkon Larsen, til Dagbladet.

Likevel er ikke rapportskriverne fra Trondheim fornøyde med hvordan helseaspektet er fulgt opp i ettertid. Lise Støver jobber nå som fagsjef for miljø i Rambøll, og er en av dem som sto bak Trondheims-rapporten. 

- Vi kunne tenkt oss å avslutte hele greia. Vi ville ha en annen type gummi, og det var derfor vi var så ivrige også. Å bruke gamle bildekk i sånne produkter synes vi ikke noe om, sier Støver til Dagbladet.

Mikroplast og paradokset I Trondheim kommune legges det fortsatt både fallmatter og kunstgress med gummigranulat av kasserte bildekk. Den midlertidige stansen ble opphevet da Miljødirektoratet renvasket bruken av gamle bildekk som underlag. 

Nå tar kommunen prøver av grunnen under nyanlagte parker for å dokumentere hvor store mengder miljøgifter som lekker ut i grunnen fra gummien når de en gang i framtida skal byttes. 

Anbefalingen i kommunens egen rapport om å følge opp helseaspektet ved bruken av gummigranulatene har stått stille, men nå er det flere ting som gjør at kommunen ønsker å se på dette igjen. 

- Man kan se det på overvannskummene, hvor mye av dette som forsvinner og ender i havet. Alle som har barn som er mye på kunstgressbaner får med seg ganske mange små kuler hjem, og som går ut i vann og sjø med vaskevannet. Mikroplast i havet er nok et vel så stort problem ved dette, sier prosjektleder ved miljøenheten i Trondheim kommune, Silje Salomonsen, til Dagbladet. 

Det etterfylles flere tonn gummigranulater på norske kunstgressbaner hvert år. Mye av gummien som forsvinner ender til slutt i havet. Eller i menneskers mager. 

I rapporten fra Norsk Folkehelseinstitutt slås det fast at heller ikke svelging av disse gummigranulatene medfører noen helserisiko. 

- Det er i denne beregningen benyttet worst case eksponering ... På bakgrunn av dette kan det konkluderes at denne eksponeringen ikke medfører noen økt helserisiko, skriver Folkehelseinsituttet. 

Ikke alle i Trondheimer helt sikre på om den ti år gamle helserapporten bør få være fasiten på akkurat det, selv om kommunen stoler på Folkehelseinstituttets konklusjoner.

Likevel tror kommunen at de mangler kunnskap om hva det betyr at så mye av gummien forsvinner i miljøet.  

- Det er noe rart ved at det er lov å legge bildekk på fotballbaner, mens man ikke kan kaste dem på søppelfyllinga, sier Salomonsen. 

- Vi har blitt obs på dette med mikroplast i havet i det siste, og ser at det kanskje er noe vi bør se på igjen. Men jeg er ikke sikker på om vi som kommune får gjort så mye, når direktoratet sier det er ok.