DET GIKK IKKE: Det ble  bare nesten-historie for Gylfi Sigurdsson og Island i Marseille. De slo ikke Ungarn, de fikk en utlikning imot bare tre minutter før slutt. Foto: Michael Zemanek/BPI/REX/Shutterstock. 
DET GIKK IKKE: Det ble  bare nesten-historie for Gylfi Sigurdsson og Island i Marseille. De slo ikke Ungarn, de fikk en utlikning imot bare tre minutter før slutt. Foto: Michael Zemanek/BPI/REX/Shutterstock. Vis mer

Gylfi Sigurdsson var tre minutter fra å bli Islands Kjetil Rekdal

Enkelte ting er ment for å skape historie, som et innsidespark med høyra fra elleve meter i Marseille. Gylfi Sigurdssons var det ikke.

Island-Ungarn 1-1 (1-0)

DET VAR IKKE Brasil de møtte, det var bare Norges overmenn fra play off, men for Islands 330 000 innbyggere var det å lede 1-0 over Ungarn da kampen nærmet seg slutt som å lede 1-0 over Tyskland, Spania og Brasil på en gang denne lørdagskvelden. Så svær ville en Islandsk seier vært i et historisk perspektiv.

OG SÅ VAR det selvfølgelig Stade Velodromé Marseille og målet i den østlige enden av den mektige arenaen. Og et straffespark satt i mål av en uredd ledertype, med innsida av høyrebeinetti høyre for keeper. En spiller totalt i sin egen boble da det gjaldt som mest. Ett hundre prosent fokusert og selvsikker. Ja, da Gylfi Sigurdsson slo inn Islands straffemål var det som å gjenoppleve norsk fotballs største øyeblikk.

Det var som å se Kjetil Rekdal felle Brasil.

DESSVERRE HOLDT DET ikke helt inn for den internasjonale fotballens nye Drillos. Det manglet tre minutter pluss tillegg. Og det skyldes ikke først og fremst at det er ekstra krevende å lede sluttspillkamper som urutinert underdog og at man derfor kanaliserer energien feil og går tom for krefter.

Det skyldes først og fremst at Island ble overmodige.

DRILLO SATT STORT sett stille på den norske benken, konsentrert, ofte funderende med hendene i ansiktet. Lars Lagerbäck gjør ikke mye ut av seg han heller. Han driver ikke rastøst rundt foran benken mens han fekter med armene og roper beskjeder ingen får med seg. Jeg leste et intervju der han beskriver akkurat den fotballaktiviteten som meningsløs. Så han sluttet med det i ganske ung alder og vendte fokuset mot det all fotball til slutt handler om.

Å vinne.

VI SOM ELSKER fotball følger som oftest ballen, ballfører og bevegelsene framover i banen. Lars Lagerback, fordi en fotballspiller bruker over 89 av 90 minutter på alt annet enn ballen, vil se hva spillerne gjør når de ikke har den. Og det var den delen som sviktet da Island hadde 1-0 på Ungarn og nærmet seg sitt Marseille.

Island gikk opp i liminga.

I LARS LAGERBÄCKS filosofi, akkurat som i Drillos, er det helt avgjørende at hver enkelt spiller følger planen til ett hundre prosent når mostanderen har ballen. Jo mer organisert laget er, jo større er sjansen til å vinne. Ja, det er selvfølgelig vanskeligere i dag enn for 18 år siden fordi spillerne er bedre og det er stadig fler som kan gå av folk og bryte ned et godt organisert forsvar på egenhånd, men den kollekive organiseringa vil alltid være det beste våpenet når en liten nasjon skal slå fra seg. Og mer i landskamper enn i internasjonale klubbkamper fordi relasjonene og samhanglingen mellom de beste sitter i ryggmargen på klubblaget. Derfor er lojaliteten til hvor viktig det er å være disiplinert i de pluss 89 minuttene du ikke har ballen helt avgjørende for at en fotballmyg som Island skal lykkes.

Og det var den som glapp mot Ungarn.

LIKEVEL LEVER ISLAND inn mot den siste avgjørende kampen mot Østerrike. Som MÅ slå dem for å gå videre. Et utgangspunkt som kan gi Lars Lagerbäck - om Island holder den defensive strukturen fra start og ikke går på en dødball-smell- det offensive handlingsrommet den islandske offensiven handler om. Så det er ikke kjørt selv om Ungarn stjal Islands Marseille tre minutter før slutt, islendingene har nok av målscorere bare defensiven holder.

Det er der fokuset ligger nå.

Hele veien til Paris og Stade de France førstkommende onsdag.