DØDSSYK: Anyika Onuora ignorerte symptomene, og ble alvorlig syk. Men ni måneder etter at hun fikk malaria, vant hun OL-medalje. Foto: REUTERS/John Sibley
DØDSSYK: Anyika Onuora ignorerte symptomene, og ble alvorlig syk. Men ni måneder etter at hun fikk malaria, vant hun OL-medalje. Foto: REUTERS/John SibleyVis mer

Anyika Onuora fikk malaria

Hadde Anyika gått en dag til med sykdommen, kunne hun dødd. Ni måneder senere tok hun OL-medalje

Hun hadde feber, magekramper, hodepine og var kald og varm om hverandre. Da forsto Anyika Onuora at noe var alvorlig galt.

(Dagbladet): Den britiske sprinteren Anyika Onuora (32) har nigerianske foreldre, og var på et besøk i farens hjemby da hun ble syk. Men det tok en stund før hun oppdaget hvor alvorlig sykdommen var.

Først tok hun kontakt med landslagslegen under en ferie i Den Dominikanske Republikk - urinen var nemlig mørk. Svært mørk, til tross for at Onuora hadde passet på å få i seg mye væske. Så dro hun hjem, og kjente tydelig at noe var galt.

Hun klarte ikke å løpe skikkelig, og følte kroppen var i ulage. Feberen kom, hun kastet opp, hadde magekramper og hodepine. Hun var varm og kald om hverandre, og kunne våkne drivsvett.

- Det var da jeg innså at noe var alvorlig galt, sier Onuora i et stort intervju med BBC.

Heldig som var i live

Anyika Onuora er en sprinter, med to EM-gull på 4x100 meter og en VM- og OL-bronse. Den siste triumfen kom i OL i Rio. Men det var altså ikke gitt at det skulle få en lykkelig slutt.

Etter en stund fant legene ut at Onuora hadde fått sykdommen malaria, som overføres via malariamygg. Symptomene er som nevnt ovenfor. På det tidspunktet var 32-åringen så syk at hun måtte legges i isbad.

- Men jeg klarte ikke å røre meg, jeg klarte nesten ikke puste. Sykepleieren la isposer rundt senga fordi jeg ikke kom meg oppi badekaret. Det gjorde så vondt, forteller Onuora.

Hun fortsetter:

- Legen sa jeg var heldig som fortsatt var i live. Men alt jeg tenkte på var om jeg kunne forlate sykehuset. Jeg måtte jo trene til OL. Jeg følte som om drømmen ble revet vekk fra meg.

DET STORE ØYEBLIKKET: Anyika Onuora (lenst til høyre) sammen med Christine Ohuruogu, Emily Diamond og Eilidh Doyle, laget som tok OL-bronse på 4x100 meter. Foto: NTB Scanpix
DET STORE ØYEBLIKKET: Anyika Onuora (lenst til høyre) sammen med Christine Ohuruogu, Emily Diamond og Eilidh Doyle, laget som tok OL-bronse på 4x100 meter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Kunne dødd

Da hun begynte å komme på bedringens vei, måtte den britiske sprinteren faktisk lære å gå (!) igjen.

- Jeg prøvde å gjøre flere runder da jeg kom meg opp, og kranglet med sykepleierne fordi de ville ha meg i seng. Men jeg trengte å bevege meg, jeg måtte være i aktivitet, sier Onuora.

Så fort hun klarte å gå igjen, begynte hun å løpe. Ni måneder senere tok hun en sensasjonell OL-bronse sammen med det britiske stafettlaget.

- Det var alt jeg hadde drømt om. Jeg husker at jeg skalv der jeg sto på seierspallen. De sa til meg at om jeg hadde latt det gå en dag til, kunne jeg dødd, sier Onuora til BBC.

Til tross for sykdommen er ikke Onuora redd for å reise tilbake til foreldrenes fødeland. Nå satser hun videre på friidrettskarrieren.