Det spiller ingen rolle hvilken kur Lagerbäck foreskriver om Norge ikke får spillerne i gang i bedre ligaer enn eliteserien, skriver Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Det spiller ingen rolle hvilken kur Lagerbäck foreskriver om Norge ikke får spillerne i gang i bedre ligaer enn eliteserien, skriver Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Fotballandslaget

Hadde det enda vært mulig å ta ei sprøyte for den tilstanden norsk landslagsfotball befinner seg i

Lars Lagerbäck har startet kuren som skal gjøre landslaget konkurransedyktig igjen. Det er et langt stykke fram til de vi liker å sammenlikne oss med.

ULLEVAAL (Dagbladet): En ålreit kamp mot Tsjekkia, for den var ikke mer enn det, selv om tolv tusen tilskuere koste seg mer enn på mange år, har løftet fotballaget Norge fra det dypeste mørket. Om ikke annet for en kort periode. Vi er altså ikke i nærheten av friske. Hadde jeg vært fotballdoktor ville jeg slitt med å si at vi er på bedringens vei. For selv om lørdagen på Ullevaal var oppmuntrende er det fortsatt store hull i det norske laget og det spillerutvalget Lars Lagerbäck har til rådighet.

Selv når alle er friskmeldte har vi store mangler.

Sammenliknet med våre nordiske naboer har vi for eksempel knapt forsvarsspillere å snakke om, for å nevne et gnagsår i skoen som trykker fra alle kanter.

KVELDENS MOTSTANDER, SVERIGE, kommer fra 2–1 over Frankrike, en seier som tok dem til topps i gruppe A foran den allerede nevnte EM-finalisten og stormakten Nederland (semifinale i VM 2014). Med seg til Oslo har de blant veldig mye annet ungt og godt en 22 år gammel midtstopper, Victor Lindelöf, som akkurat er solgt til Manchester United for rett i underkant av 350 millioner kroner.

NABOEN I SØR, Åge Hareides Danmark, brukte lørdagskvelden til å slå Kasakhstan 3–1 borte og holde tritt med Montenegro i kampen om play off-plassen bak Polen i gruppe E. Og siden vi først er inne på midtstoppere, jeg tror i hvert fall Danmark har fem sentrale forsvarsspillere som garantert hadde gått rett inn i et norsk midtforsvar. Hadde en av dem søkt om norsk statsborgerskap tror jeg flere av oss faktisk ville felt en liten gledeståre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OG SÅ HAR vi Lars Lagerbäcks gamle venner og store fotballkjærlighet, Island – fotballmyggen som spilte EM-kvartfinale sist sommer – en nasjon vi innerst inne mener vi skal være bedre enn alle dager. De brukte helga til å slå Kroatia 1–0 og spille seg à jour med kroatene på toppen av VM-gruppe I. At Nordens elendige, Finland, bare har ett poeng og så vidt holder seg foran Kosovo på bedre målforskjell er ingen trøst for Norge.

POENGET HER ER ikke å disse et norsk lag som akkurat kommer fra en liten opptur. Poenget er å fastslå faktum. Veien fram er mye lenger enn du tror. Klarer vi å stable på beina et konkurransedyktig utvalg spillere med spilletid utenfor Eliteserien når vi skriver september 2018 – den stammen Lars Lagerbäck snakker om, ønsker seg og søker – først da kan det være lov å begynne å drømme igjen. For mens Sverige, Danmark og Island fort kan ende opp i VM neste sommer ligger vi ni poeng bak Nord-Irland, laget vi alltid slo inntil vi tapte 2–0 i Belfast i slutten av mars.

Du kan ikke ta ei pille for sånt.

DET SPILLER INGEN rolle hvilken kur Lars Lagerbäck foreskriver om Norge ikke får spillerne i gang i (mye) bedre ligaer enn Eliteserien. Se på Sverige, se hvor deres spillere er og hvor mye spilletid de får uke ut og uke inn. Og se på Norge. Mente du 87.-plassen på FIFA-rankingen er den absolutte smerteterskelen, tenk om igjen. For Norges fall handler ikke mest om utskjelte Per-Matias Høgmos ballett, dikt, retorikk og laguttak.

Det handler om for mange spillere uten spilletid.

Spillere som ikke tar nivåene de prøver seg på.