Hadde du glemt disse gutta?

Klassiske før-olympiske avishistorier handler om de som ikke kan vinne eller de som allerede har vunnet. Denne handler om to som var avskrevet, etter å ha preget norsk skisports gullalder: 12 dager før start i Nagano er plutselig Ole Kristian Furuseth (bildet) og Espen Bredesen to av Norges mest spennende OL-navn.

Selvfølgelig er Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen og Daniel Franck langt sterkere gullkandidater enn de to som vi alle hadde regnet bort.

Men selv om Nagano ikke blir et Lillehammer i reprise, så er verken hopp- eller alpinutsiktene så stusselige som de så ut for et par uker siden.

Formutviklingen til to av veteranene skaper norske forventninger til hele spekteret av olympiske skiøvelser.

Kurvene pirrer

Nå er rett nok norsk alpinsport noe langt mer enn formkurven til Ole Kristian Furuseth. Og hoppgutta har i utgangpunktet et mer opplagt OL-navn i Kristian Brenden enn i Espen Bredesen.

Men de to gamle har karrierer som gjør dem til noe ekstra.

Derfor pirrer formkurvene.

Magisk omgang

Furuseth druknet i suksessen til Kjetil Aamodt og Lasse Kjus, etter at han blåste liv i norsk alpinsport med seirene i Park City og Japan våren 1989.

Desto mer imponerende at han ni år og et utall skader senere framstår som slalåmkjøreren med det mest spektakulære potensialet.

Treningsproduktet fra en av Norges flateste bygder slo gjennom med en teknikk som ikke stod i noen lærebøker. Han justerte teknikken uten å tape fart, men har fortsatt ikke stabilitet.

En magisk omgang i Madonna og finaleomgangen i VM forrige sesong beviste at han kan kjøre eventyrlig på ski, og han som i går var 15 små hundredeler fra seier i en OL-lik Kitzbühel-løype har evnen fortsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siste sjanse

Ingen spør heller dumt om hva Espen Bredesen kan prestere.

Landslagssjef Trond Jøran Pedersen skjøv ut Jon Petter Sandaker for å gi Bredesen en siste sjanse i den andre VM-konkurransen, og på et par altfor dårlig ski svarte Bredesen med 187,5 meter. Det var ikke veldig mye. Men det var nok.

For fem år siden var skiflygingen omslaget etter en latterlig dårlig OL-sesong: To brukbare plasseringer i Kulm, et suverent storbakke-NM, og - vips!- så ble han verdensmester i Falun.

Til helga søker han etter ytterligere forbedringer i årets storbakke-NM i Kløvsteinbakken, og bli ikke overrasket om de kommer.

Kulturarv

Derfor handler ikke den siste olympiske ventetida bare om helsa til Dæhlie, stabiliteten til skiskytterne eller humøret til Daniel Franck.

For gamle helter er ikke som andre ski-millionærer.

Ole Kristian Furuseth var først i en flokk som gjorde alpinsporten til noe mer enn TV-underholdning, og Bredesens triumfer bekreftet hoppsportens plass i vår kulturarv.

Du hadde vel ikke glemt disse gutta?