Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

«Hadde nesten glemt hvordan det var å juble»

Pasningen kom fra Leo, mottaket kom fra følsomheten og skuddet kom ut fra glemselen. Så falt Tore André Flo ned på kne. Og bildet du ser, vil han aldri glemme.

ULLEVAAL (Dagbladet): 9. oktober 1999 scoret Tore André Flo sitt 21. landslagsmål i Riga. I går kveld - nærmere bestemt 1321 dager, 24 landskamper og 1318 minutter seinere - scoret han nummer 22. Faktisk har han ikke scoret et offisielt mål siden 28. desember i fjor i 1- 1 kampen mot Southampton. Da er det ikke til å undres over at han falt i kne der han sto etter at venstrebeinsskuddet var avfyrt fra et sted mellom 15 og 16 meter til høyre for Finland-keeper Peter Enckelman, og forble i knestående mens publikum hyllet ham som om han hadde scoret enda et mål mot Brasil.

Har man først ventet så lenge på én eneste scoringen så kan man jo ikke beskyldes for uthaling av tida når man bruker noen ekstra sekunder på å nyte det.

Gråt av glede

Slik endte altså en ubetydelig og under middels fotballkamp, der Øyvind Leonhardsen hadde vært den gode gamle Leo og Espen Johnsen hadde gjort et par strålende redninger da han fikk sjansen etter pause, i høy lykke. Alt fordi Tore André Flo scoret et mål som for ham var like viktig som vann i ørkenen.

- Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å juble, sier Tore André Flo.

- Jeg ble helt utrolig glad. Det var pinadø på tide. For måltørken har plaget meg - det har jo gått så lang tid.

Og:

- Da målet satt der var det nesten litt rørende.

- Kom det en tåre?

- Ja, det gjorde det. Men jeg var så glad at jubelen skjulte den.

- Var dette ditt største mål?

- Ja, akkurat nå føles det sånn. Fordi dette er den største seieren over meg selv så langt i karrieren.

- Hvorfor?

- Fordi jeg har slitt sånn. Det har vært så mye styr rundt dette. Og nå viser det seg at det har vært verdt å kjempe for, sier Flo.

- Jeg har tenkt så mange rare ting. Jeg hadde vurdert å gi meg på landslaget, men kom fram til at det ville være for feigt å slutte nå. Dette gir en enorm sjøltillit foran de neste kampene. Men det deiligste er nesten at jeg slipper å få flere spørsmål om dette nå. Fra dere i pressen.

Flo beskriver målet slik:

- Jeg tenkte bare at jeg måtte ta ned ballen, og skyte fort. Før de fikk tid til å blokkere. Så tenkte jeg at jeg måtte treffe ballen skikkelig.

Da ballen lå i nota kom Solskjær først, og deretter fetter Flo løpende. Og de jublet med. Nesten like intenst.

- Jeg tror nesten jeg var like glad som Tore, sier Håvard Flo.

- Jeg løp bort til ham og bare ropte inn i øret hans. Av glede. Vi har snakket mye om dette, og fire dager på rom sammen har hjulpet litt. Nesten som VM i 1998.

Ole Gunnar Solskjær jublet også som en unge.

- Veldig moro for Tore André. Jeg sa i et intervju onsdag at om han først scorer mot Finland, så kommer det to-tre til i løpet av sommeren. Får håpe jeg har rett, sier kapteinen.

Etter hvert ble det en hel klynge av spillere som jublet for Tore André:

- Det sier litt om lagmoralen. Scoringen til Tore André var svært viktig for laget, og måten han satte seg ned på etterpå viste hvor glad han egentlig var, sier Solskjær.

- Skapende

Flo-bølgen nådde også fra helt til trenerbenken. Der satt de som har gitt han uinnskrenket tillit.

- Kanskje det gledeligste ved hele kampen, sier Semb.

- Og veldig viktig for Tore André. For det forsvant en 50 kilo tung ryggsekk fra skuldrene hans med det målet.

Mens mange trodde gutten som i sine glansdager ble døpt Flonaldo var helt tom for landslagsmål, og gikk på reservetanken når det gjaldt scoringer i hverdagen, har Semb beholdt troen.

- Tore André er blitt skapende igjen. Og derfor betyr dette målet så veldig mye. For det som skal skje framover.

Assistenttrener Harald Aabrekk har hjulpet Flo med detalj-terpingen. Seinest med en ekstra-trening på tirsdag.

- Dette har Tore André jobbet så hardt for. Og han fortjener det. Han har vært en av våre beste spisser i det siste. I dag viste han at det er fotballspiller han er.

Og gode fotballspillere vet å feire seg selv. Broder Jostein sto for varene utover natta.

- Dette var utrolig artig. I kveld skal jeg sende ham ei flaske champagne. Over tre års måltørke er jo Flo-rekord, sa Jostein Flo etter kampen. Og lillebror lovte å smake på varene.

- Jo da, i natt blir det nok en fest. Det er jo fri i helga.

REIN LYKKE: Tore André Flo hadde ikke tort å tenke på hvordan han skulle juble for sitt første landslagsmål på tre år. Han sklei ned på kne, noe Ole Gunnar Solskjær ikke anbefaler. - Jeg vet alt om å juble på kne. Det er ikke noe lurt, sier Solskjær, som var skadd i nesten ett år etter at han jublet på kne da han avgjorde Champions League-finalen i 1999.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media