Halfpipe'n

Du får se den i Nagano, og du har sikkert sett den på TV. De flest skisentre i Norge med respekt for seg selv har bygd den - selv om kvaliteten oftest er under enhver kritikk. Snowboardernes lekestue: Halfpipe'n.

Den første half-pipen ble bygd i Breckenridge i USA på begynnelsen av åttitallet. Ildsjelene var blant andre snowboardlegender som Terry Kidwell og Craig Kelly.

De første pipene ble brukt av skateboard-entusiaster som ville kjøre skateboard hele året: De lagde en rampe (halfpipe) av snø og utviklet skateboardet i retning snowboardene vi har i dag. Kort fortalt kommer halfpipens opprinnelse og navn herfra: Man kjører frem og tilbake på samme måte som i en skateboard-rampe.

Sinnsyk utvikling

Skateboard-triksene ble også tatt med over på snøen, og disse samme triksene er å finne igjen i det meste av dagens halfpipe kjøring - selv om det har skjedd en sinnsyk utvikling.

Men nettopp ideen med å kjøre rampe på snøen danner grunnlaget for all halfpipe-kjøring slik vi kjenner den i dag. De personlighetene som har hatt mest påvirkning på hva som

gjøres i en half-pipe - og satt standardene - er Terry Kidwell og Craig Kelly. I de siste fire-fem årene har Jeff Brushie og Terje Håkonsen hatt sterk innvirkning.

Vitale mål

Til forskjell fra Breckenridge-pipen, er det nå regler for hvordan en pipe skal se ut når konkurranser pågås.

I følge ISF-reglementet skal en pipe ha følgende mål:

Lengde: 100 meter (alt mellom 80 og 120 meter godtas).

Bredde: 18-12 meter, i bunnen.

Vertikal: ca 0.3 meter.

Helling: 17 grader. (alt mellom 15 og 20 grader godtas).

Variasjonene innenfor disse målene avgjør ofte hvor god pipen er å kjøre i. Det er mange faktorer som spiller inn:

Vertikalen i pipen: Når snowboardere er på treningsleirer,lages det ofte piper med så mye som en meter med vertikal - i kombinasjon med buer på over tre meter. Å kjøre i en slik pipe krever en finslipt teknikk, og er kun for meget erfarne kjørere. Til gjengjeld går kjørerne lettere fort og høyt.

Nybegynner-pipe

For nybegynnere er mindre piper med så liten vertikal som mulig mest ideelt. Med lav fart og liten høyde er det lettere å lære seg den mest elementære teknikken.

Størrelsen på pipen er altså avgjørende på hvor høyt man kan kjøre i den. Hvor bratt og lang en pipe er bør også ha et proporsjonalt forhold til hverandre. I en bratt pipe, er det lettere å få flere hopp (hits) enn i en lang pipe, men man kjører også med mer lengde på hoppene (travel). Bredden i bunnen på pipen er avgjørende for hvor kjapp en pipe er.

Hvis bunnen er kort får man liten tid til å hente seg inn etter forrige landing, og den blir vanskeligere å kjøre i: Jo større pipen er, jo bedre kan den være. I en for bred pipe vil man imidlertid for få problemer med å holde farten oppe.

Quarterpipe

I halfpipens kjølvann kom quarterpipen. Denne er - som navnet sier - en halv

half-pipe som helst brukes i oppvisningskonkurranser. Den er ikke en offisiell snowboardgren.

Quarterpipene er som regel mye større enn half-pipen, og består av en vegg som er rundt seks meter bred og rundt seks-sju meter høy. Under oppvisningsrenn kjører snowboarderne helst rett på quarterpipen, mens man i bakken som regel kjører inn på skrå.

En quarterpipe blir derfor enten en frontside eller en backside vegg - avhengig av om du kjører med høyre eller venstrefoten først.

Vanskelig å lage

Det er vanskelig å lage en bra half-pipe. I starten brukte kjørerne som regel en spade, men hjelpemidler har kommet etterhvert: I dag brukes helst gravemaskiner eller spesialkonstruerte preppemaskiner. Slike hjelpemidler gjør at det er lettere å få til jevne piper.

En gravemaskin eller en annen vidundermaskin som for eksempel Pipedragon er likevel ikke nok: Folk med kunnskap om halfpipe trengs, og disse må som regel gå over pipen med spade for å gjøre den siste finpussen.


Snøkvaliteten

Snøen må også være av bra kvalitet, og det må selvsagt være mye av den. Det viktigste er at det ikke er is-lag i den, og at all snøen er av samme hardhetsgrad.

Snøen bør i utgangspunktet være litt hardere enn fokksnø, da dette gjør gravearbeidet lettere. Når snøen så har fått satt seg, bør den være ganske hard. Det gjør at pipen slites saktere, og man slipper å vedlikeholde den så ofte.

God kunstsnø lagt i en etappe er noe av det beste man kan lage pipe av. Slitasje er en pipes verste fiende, i tillegg til mildvær. En myk pipe vil etter et par dager være ødelagt hvis den ikke vedlikeholdes. Å ha en half-pipe er derfor noe som setter store krav til

skianlegget.

Framtiden

Kritiske røster har gang på gang uttalt at halfpipen vil forsvinne fordi den er så vanskelig å lage - i tillegg til at den kreve så mye vedlikehold.

Men alt tyder på at halfpipen er kommet for å bli: En rekke nye såkalte prepareringsmaskiner er kommet på markedet - og flere er på vei.

Med dette kommer også et hav av gode kjørere, og halfpipe-kjøringen vil utvikle seg inn i det neste årtusen...