Han bar hele Sovjets ære på sine skuldre

Legenden Boris Spasskij opplevde et umennesklig press i 1972.

(Dagbladet): 77 år og i rullestol. Kritthvit i håret, men med en hårmanke like imponerende som i glansdagene.

Kraftig nese, lurt smil og med en stormesters verdighet.

I det sjakklegenden Boris Spasskij trilles inn i spillelokalet under VM i Sotsji fylles rommet med ærefrykt. Sjakkspillere og sjakkfans vet å sette pris på en av brettspillets største.

I tre år var Spasskij verdensmester i sjakk. Fra 1969 til 1972.

Året 1972 blir aldri glemt i sjakkhistorien. Det var året da Boris Spasskij skulle forsvare hele den sovjetrussiske ære og stolthet.

Året Spasskij gikk i kamp på Reykjavik, mann mot mann, hjerne mot hjerne, mot villstyringen og det eksentriske geniet Bobby Fischer fra USA.

En kamp han ikke hadde råd til å tape, en kamp Sovjetunionen ikke hadde råd til å tape.  

Ung mesterhjerne Historien om Boris Spasskij starter i det som den gang var Leningrad, nå kjent som St. Petersburg, i 1937.

Bare fem år gammel lærer han å spille sjakk på et tog som evakuerer innbyggere fra Leningrad under andre verdenskrig. Raskt viser det seg at guttungen har et ekstraordinært talent.

Bare ti år gammel slår han den russiske mesteren Mikhail Botvinnik under en simultanoppvisning i Leningrad. Botvinnik skulle året etter bli verdensmester i sjakk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spasskij var en hardtarbeidende og ambisiøs ung mann. I timesvis jobbet han med sjakkbrettet alt fra ung alder. Han satte aldersrekord etter aldersrekord, og i 1953 spilte han for første gang i utlandet. To år senere blir han juniorverdensmester.

Men alt gikk ikke Spasskijs vei. Resultatene var ujevne og i 1961 skilte han seg fra sin første kone. Samtidig byttet han også trener, og fokuset ble nå rettet mindre mot angrepssjakk og mer mot roligere, strategiske taktikker.

Dette ga resultater. Han leverte en rekke gode turneringer, og i 1969 tok han steget helt til topps. I sitt andre forsøk slo han Tigran Petrosian i en VM-kamp.  

Kald krig på sagaøya Men vi skal tilbake til Reykjavik og til 11. juli 1972. Den gang den kalde krigen mellom øst og vest ble utkjempet i miniatyr på et sjakkbrett. Utkjempet på vulkanøya Island, midt i Atlanterhavet, like langt fra Washington som fra Moskva.

Kampen handler om verdensmestertittelen i sjakk, men samtidig om så uendelig mye mer.

Nå er det USA mot Sovjet, kapitalisme mot kommunisme, vestens frihet mot østblokkens systemtiltrohet.

Spasskij må kjempe kampen alene, men bak seg har han et sjakksystem og en sjakkskole med enorme ressurser. Sovjetunionen har hatt VM-tittelen i sjakk siden 1948. Sjakkhegemoniet er en juvel i Sovjetunionens krone. Et bevis på kommunistsystemets dominans og fortreffelighet.

Spasskij kan lene seg på årevis av teori og kunnskap, nedskrevet og lagret i den sovjetiske sjakkskolen, voktet som en statshemmelighet.

Problemet er bare at på den andre siden av brettet venter Bobby Fischer.

Amerikaneren er energisk, eksentrisk, genial og på grensen til gal. Og han er god. Fryktelig god.

Uberegnelig amerikaner Amerikaneren har høyest rating og han er yngst. Han er uberegnelig og med et intenst hat mot Sovjet.

Her er det ingen smørebom å skylde på. Ingen feilstuss eller grastust i veien. Dette er hjerne mot hjerne.

- Jeg er ikke redd for ham. Han er redd for meg, sier Fischer før kampstart.

OMKAMP: I 1992 spilte Fischer og Spassky omkamp. Denne gang i Beograd. Store penger lå i potten og interessen var enorm. Igjen vant Fischer.  Foto: REUTERS / Ivan Milutinovic / NTB Scanpix
OMKAMP: I 1992 spilte Fischer og Spassky omkamp. Denne gang i Beograd. Store penger lå i potten og interessen var enorm. Igjen vant Fischer. Foto: REUTERS / Ivan Milutinovic / NTB Scanpix Vis mer

- Dette er den frie verden mot de løgnaktige, juksende, hypokrittiske russerne.

Den psykologiske krigen føres av Fischer. Han elsker å fyre opp stemningen, og media fryder seg.

Lenge er det usikkert om det i det hele tatt vil bli noen match. Fischer stiller krav om alt fra større premiefond, prosenter av tv-inntektene til putene i stolene, størrelsen på brikkene og lyset i hallen.

Fischer møter heller ikke opp på åpningsseremonien, noe den korrekte og rolige Spasskij selvfølgelig gjør.

Til slutt dukker Fischer opp, to dager senere enn planlagt. Russerne raser, og mener Fischer forsøker å psyke ut deres mann.

Enorm sportånd Det første partiet ser ut til å ende i remis, da Fischer gjør en tabbe.

Amerikaneren er overmodig og dumdristig, og Spasskij er der som en hauk med en gang. Han straffer Fischer umiddelbart og tar ledelsen 1-0. 

Hele verden følger partiet. Til og med sportsbarer følger partiene direkte. Forsidene på aviser verden over er ryddet.

Spasskij kan puste ut, men det varer ikke lenge. Nå starter sirkus Fischer på ny.

Fischer krever alle TV-kameraer fjernet før neste parti. Det går ikke arrangørene med på, og som resultat nekter Fischer å spille. Han taper parti to på walkover. Stillingen er nå 2-0 til Spasskij etter to av i alt 24 planlagte partier.

Hele VM-matchen er nå i fare.

Frykten er at Fischer skal forlate Island og nekte å fullføre kampen. Det er nå Spasskij på viser sitt storsinn og sin sportsånd. Han godtar å spille det tredje partiet i et lite rom bak scenen.

Her er det ingen tilskuere eller forstyrrelser. Spasskij hadde ikke behøvd å gjøre dette, men sovjetrusseren er på Island for å spille sjakk.
 
Spasskij applauderer Dette blir vendepunktet i matchen. Fischer vinner partiet på bakrommet, hans første seier over Spasskij noen sinne.

Tilbake foran publikum i salen vinner Fischer nå også parti fem og seks.

Parti seks er et mesterverk signert den unge amerikaneren. Da publikum i salen klapper for seieren, viser Spasskij på ny sin storhet som idrettsmann.

Han applauderer for Fischer sammen med publikum, på tross av at han nettopp har gitt opp partiet.

Amerikaneren ser nesten brydd ut før han haser av scenen. I taxien tilbake til hotellet utbryter Fischer:

- Så du hva Spassky gjorde?, spør han om og om igjen.

- Det er ekte sportsånd. Det viser at han er en ekte sportsmann.  

Spassky vinner bare ett parti til på Island. Fischer vinner VM-kampen med 12,5 mot 8,5.

- Føler ansvar Mens Fischer hylles som en helt i USA og feires på coveret av Sports Illustrated, må Spasskij reise hjem med halen mellom beina. Han hadde gjort sitt beste, utfordret et av tidenes sjakkgenier, men kommet til kort.

Men Spasskij gjemte seg ikke. Til tross for nok en skilsmisse og det tøffe tapet forsetter han å spille sjakk og det på det aller høyeste nivået. Men verdensmester ble han aldri igjen.

- I landet mitt, på den tida, å være en mester i sjakk var som å være en konge. På den tiden var jeg en konge, og når du er konge føler du mye ansvar. Men det er ingen der til å hjelpe deg, har Spassky uttalt.

TIDENES KAMP: Spassky mot Fischer, Reykjavik 1972. Tidenes sjakkkamp og et oppgjør mellom øst ov vest. Foto: AP / J. Walter Green / NTB Scanpix
TIDENES KAMP: Spassky mot Fischer, Reykjavik 1972. Tidenes sjakkkamp og et oppgjør mellom øst ov vest. Foto: AP / J. Walter Green / NTB Scanpix Vis mer

I 1976 flyttet han til Frankrike hvor han har bodd siden. Han giftet seg for tredje gang, og han fikk sansen for det gode liv. Ambisjonsnivået falt, men han fortsatte med sjakk, om enn ikke på samme nivå.

- Jeg ønsker aldri å bli verdensmester igjen, skal Spasskij ha sagt.  

Tidenes revansjeoppgjør I 1992 fant Spasskij likevel igjen veien til avisoverskriftene.

Igjen var det Bobby Fischer som sørget for oppstandelsen.

Etter å ha vært borte fra sjakken i 20 år gjenoppstod amerikaneren plutselig. I tidenes revansjeoppgjør skulle Fischer og Spasskij igjen møte hverandre, av alle steder i Beograd, midt under FNs embargo på grunn av krigen i Jugoslavia. Pengepremiene var høye, interessen like så.

Kampen var imøtesett med stor spenning, men igjen var Fischer for sterk.

Spasskij tapte til slutt oppgjøret med fem seire mot ti tap, med 15 remis.  

Livets sluttspill De siste årene har Spasskij slitt med helsa. Han har hatt to slag, men lar seg ikke knekke.

- Jeg er i livets sluttspill nå. Sluttspillet har alltid vært den vanskeligste delen av spillet. Men jeg har det ok.

Fortsatt har han ikke glemt VM-kampen i 1972.

- Jeg tenker på Bobby Fischer hver dag, sa Spasskij på sin 75 årsdag for to år siden.

Fortsatt følger han med på sjakk, og i Sotsji har han vært til stede siden åpningssermonien for to uker siden.

- Jeg følger turneringen, men jeg heier ikke på noen. Jeg heier på sjakken, sa Spasskij til Dagbladet.    

Kilder: BBC, Time, Wikipedia, Sky news, Chess.com, chessbase.com

GENTLEMEN: Magnus Carlsen og manager Espen Agdestein under åpningssermonien. Korrekt antrukket som alltid i rullestol sitter Boris Spaskij, tidligere verdensmester i sjakk. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
GENTLEMEN: Magnus Carlsen og manager Espen Agdestein under åpningssermonien. Korrekt antrukket som alltid i rullestol sitter Boris Spaskij, tidligere verdensmester i sjakk. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer