Han bar hele Sovjets ære på sine skuldre

Legenden Boris Spasskij opplevde et umennesklig press i 1972.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): 77 år og i rullestol. Kritthvit i håret, men med en hårmanke like imponerende som i glansdagene.

Kraftig nese, lurt smil og med en stormesters verdighet.

I det sjakklegenden Boris Spasskij trilles inn i spillelokalet under VM i Sotsji fylles rommet med ærefrykt. Sjakkspillere og sjakkfans vet å sette pris på en av brettspillets største.

I tre år var Spasskij verdensmester i sjakk. Fra 1969 til 1972.

Året 1972 blir aldri glemt i sjakkhistorien. Det var året da Boris Spasskij skulle forsvare hele den sovjetrussiske ære og stolthet.

Året Spasskij gikk i kamp på Reykjavik, mann mot mann, hjerne mot hjerne, mot villstyringen og det eksentriske geniet Bobby Fischer fra USA.

En kamp han ikke hadde råd til å tape, en kamp Sovjetunionen ikke hadde råd til å tape.  

Ung mesterhjerne Historien om Boris Spasskij starter i det som den gang var Leningrad, nå kjent som St. Petersburg, i 1937.

Bare fem år gammel lærer han å spille sjakk på et tog som evakuerer innbyggere fra Leningrad under andre verdenskrig. Raskt viser det seg at guttungen har et ekstraordinært talent.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer