Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Sesongåpning langrenn Beitostølen

Han blir aldri raskere

Det blir nok noen sprinttap til. Men det fikser Johannes greit på veien til å bli en mer allsidig skistjerne.

TUNG START: Johannes Høstflot Klæbo var sjanseløs mot de beste norske sprinterne i sesongåpningen. Det behøver ikke bety noe mer enn at han hadde en dårlig dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TUNG START: Johannes Høstflot Klæbo var sjanseløs mot de beste norske sprinterne i sesongåpningen. Det behøver ikke bety noe mer enn at han hadde en dårlig dag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

I FLERE år har Johannes Høsflot Klæbo (23) vunnet det som er å vinne i klassisk sprint. Og mer til: Han har sikret seg disse seirene på en måte som har gjort at han har framstått uovervinnelig.

Slik er det jo ikke. Verken psykisk eller fysisk. Også for en kald fisk som Johannes er det røft å gå på en ny sesong i forsvarsposisjon, men enda mer:

  • I sprint møter han noen fysiske lover.

23 år gammel er han allerede på sitt høyeste nivå i ren toppfart. Det er fysisk umulig for en langrennsløper med så store treningsmengder å utvikle mer spesifikk hurtighet. Til det er slitasjen i treningshverdagen for stor. Eller som trener Eirik Myrh Nossum forleden med en spøk forklarte utfordringen:

- Johannes må legge seg på sofaen for å bli raskere.

Og det har han definitivt ikke gjort.

FOR Johannes, som denne vinteren skal forsvare sammenlagtseieren i verdenscupen, har alternativet bare vært å bli en mer allsidig langrennsløper.

Det var derfor han valgte å bytte fra sprint til allround, og rent treningsmessig har vekslingen gått flott. I hele sommer og høst har Klæbo imponert på samlingene, og sett ut som en stadig bedre langrennsløper.

Og det er han nok, på tross av denne smellen med femte plass i det nasjonale åpningsrennet i favorittøvelsen klassisk sprint.

SPØRSMÅLET er hvor sårbar Johannes er blitt på de korteste distansene ved å trene inn mer kapasitet. Der gir dagens sprint bare et foreløpig svar. Rent sportslig er det ikke sensasjonelt at andre norske toppløpere spurter fra ham på et litt slengete føre i vinterens første renn. Det er bare så uvant.

Så får vi se hva både Johannes og vi må vende oss til. Det er lett for oss med stadig nye norske toppløpere som Erik Valnes og Pål Trøan Aune - begge raske nok til at Norge vinner nok i klassisk sprint selv om Klæbo går på nye smeller.

Da er utfordringen større for Johannes.

I DAG tok han tapet akkurat så voksent som ventet. Ikke en eneste bortforklaring. Bare en erkjennelse av at det nasjonale nivået i den norskeste av alle idrettens stilarter er så høyt at det heller ikke holder helt fram for en olympisk mester med en sliten kropp.

Først om dette er noe mer enn dagsform, er det grunn til flytte oppmerksomheten på de stadig større treningsdosene. I mellomtida er det ingen grunn til bekymring, verken for Johannes eller oss. Tross alt er han en usedvanlig moden utøver som gjennom flere år har bygget en solid treningsplattform. Da er det ingen opplagt grunn til at satsingen på distanse dramatisk skal endre sprintformen.

Selv om Johannes altså på grunn av naturens lover har nådd toppen for maksimal hurtighet om han ikke velger å trene dramatisk mindre.

OG akkurat nå er det fart det snakkes om i det norske langrennsmiljøet. Der skjer det flotte ting. Ane Appelkvist Stenseths klare seier kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt.

Da Ole Morten Iversen overtok skijentene for litt over to år siden, hadde han med seg en klar strategi:

  • Norge måtte få fram flere raske løpere.

Som sjef i Sverige hadde han sett hvordan et bredt treningsmiljø hadde klart å løfte fram mange nye, hurtige jenter. Da måtte det være mulig også på verdens beste kvinnelag.

Mulig? ja. Men ikke lett. Lenge ble jentene hans spurtslått av svensker, før fenomenet Maiken Caspersen Falla likevel klarte å dra inn VM-gullet i Seefeld.

Med dagens sensasjonelle seier til Ane Appelkvist Stenseth (24), er det plutselig enkelt å se en slik bredere framgang.

FOR trønderjenta Ane er et produkt av Iversens plan. Sist vår fikk han gjennomslag for et nytt, stort kvinnelandslag. Det ga plass for andre typer løpere med større fartspotensiale.

Ane Appelkvist Stenseth var en av dem. På et lag med ekstreme treningsvaner gjennom mange sesonger, var hun definitivt et annerledes innslag. Ane har vært sjanseløs på de drøyeste langturene og de røffeste intervalldragene. Eller mer presist; det har aldri vært meningen at hun skulle konkurrere med Therese Johaug eller Ingvild Flugstad Østberg på noe sånt.

Hun har fått utvikle seg helt på sine egne premisser.

NETTOPP det har vært plattformen for dette mer sammensatte kvinnelaget. De enkelte utøverne har bidratt med sitt inn til fellesskapet uten at kravene tilbake har vært de samme.

Sånn har Ane kommet snikende bakfra. Det var også planen i dag da jeg pratet med henne før løpet. Hun skulle være taktisk underveis og i beste fall utnytte den store hurtigheten maksimalt på oppløpet.

Det ble helt annerledes. Så stor har framgangen likevel vært i ren kapasitet at 24-åringen holdt unna for Maiken Caspersen Falla i verdensmesterens beste terreng.

Stort tydeligere kan ikke svenskene bli advart.

Nå kommer det ei norsk skijente med fart til å vinne mot dem inne på oppløpet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media