BAKMANN: Johan Bruyneel (t.h.) var Lance Armstrongs sportsdirektør, og ifølge rytterne som har jobbet under ham, en pådriver for organisert doping. Foto: Bas Czerwinski / AP Photo / NTB Scanpix
BAKMANN: Johan Bruyneel (t.h.) var Lance Armstrongs sportsdirektør, og ifølge rytterne som har jobbet under ham, en pådriver for organisert doping. Foto: Bas Czerwinski / AP Photo / NTB ScanpixVis mer

- Han er en skurk. En mafiasjef

Slik presset Armstrongs sportsdirektør doping på skeptiske ryttere.

(Dagbladet): Med publiseringen av hundrevis av sider med dokumentasjon, kunne en hel sykkelverden i går lese seg opp på bakgrunnen for hvorfor det amerikanske antidopingbyrået (USADA) har forsøkt å fravriste Lance Armstrong all heder og ære, inkludert texanerens sju strake sammenlagtseirer i Tour de France.

- Bevisene i saken mot Lance Armstrong er mer enn sterke. De er like sterke, eller enda sterkere enn i noen annen sak USADA har åpnet i løpet av de 12 første årene av USADAs eksistens, heter det i byråets redegjørelse, som kan leses i sin helhet HER.

41-åringen var på ingen måter aleine om å drifte det USADA-sjef Travis Tygart stempler som ««det mest sofistikerte, det mest profesjonaliserte og suksessfulle dopingprogrammet sportsverdenen har sett».

- Bevisene for at Mr. Armstrong, sportsdirektøren hans, lagets leger, lagets trenere og hans lagkamerater jukset i tidsrommet mellom 1998 og 2010 er overveldende, står det å lese i rapporten.

Sportsdirektøren som er uløselig knyttet til Armstrong gjennom hele hans regjeringsperiode på franske landeveier, og også etter comebacket i Astana og seinere Radioshack, er Johan Bruyneel.  Belgieren erstattet danske Jonny Weltz som sportsdirektør i US Postal foran 1999-sesongen etter at Weltz røk uklar med Armstrong.

Lav risiko - stor belønning I USADA-rapporten tegnes det et mildt sagt dystert bilde av Bruyneel og hans metoder, og det startet allerede i det øyeblikket han ble ansatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Johan Bruyneel har presset utøvere som i utgangspunktet ville jobbe rent til å dope seg, er tidligere sykkelproff Mads Kaggestads konklusjon etter å ha satt seg inn i bevismaterialet.

Armstrong omtalte sitt eget lag som «The Bad News Bears» - en referanse til en film fra 1970-tallet om et baseballag utgjort av mistilpassede unger.

Med Bruyneel ombord ble det imidlertid en helt annen systematikk i jobbingen med det mål for øye å vinne Tour de France. Med tanke på mangelen på profesjonalitet på de fleste områder, virket det utopisk, men Armstrong og Bruyneel hadde planen klar:

Et ensporet fokus på Touren, og å unngå flest flest mulig ritt i oppladningen.

Rapporten konkluderer ikke med hvorvidt det var intensjonen eller ikke, men omtaler hvordan planen medførte en langt lavere risiko for å bli oppdaget og dermed en langt større belønning for dopingbruk.

ANGRENDE SYNDERE: David Zabriskie (t.h.) kom fra et hjem ødelagt av rusmisbruk og hadde lovet seg selv at han aldri skulle ty til doping. Likevel ga han etter for presset Johan Bruyneel la på ham. Også George Hincapie (t.v.) - Lance Armstrongs mest trofaste hjelper - har bekjent sine synder overfor amerikanske antidopingmyndigheter.  Foto: Doug Pensinger / Getty Images / AFP / NTB Scanpix
ANGRENDE SYNDERE: David Zabriskie (t.h.) kom fra et hjem ødelagt av rusmisbruk og hadde lovet seg selv at han aldri skulle ty til doping. Likevel ga han etter for presset Johan Bruyneel la på ham. Også George Hincapie (t.v.) - Lance Armstrongs mest trofaste hjelper - har bekjent sine synder overfor amerikanske antidopingmyndigheter. Foto: Doug Pensinger / Getty Images / AFP / NTB Scanpix Vis mer

For det første eksisterte det ikke noen rutiner hos det internasjonale sykkelforbundet (UCI) for testing utenfor konkurranse, noe som gjorde at Armstrong ville unngå dopingjegerne store deler av året.

For det andre eksisterte det ikke noe meldepliktsystem, slik tilfelle er i dag, noe som gjorde det enkelt for Armstrong å legge treningen til lite tilgjengelige steder hvor det var tvilsomt om noen kom til å lete.

Skiftet lege Doping var allerede en del av hverdagen i US Postal og i sykkelfeltet for øvrig, men Armstrong skal ha uttrykt sin misnøye med forsiktigheten lagets lege Pedro Celaya utviste i forhold til distribusjon av preparater.

- Jeg kan like gjerne konkurrere rein. Han ønsker jo å ta tempen på deg før han gir deg så mye som en koffeinpille, skal en frustrert Armstrong ha sagt under Spania Rundt i 1998, ifølge daværende lagkamerat Jonathan Vaughters vitnemål.

En av Bruyneel første handlinger som fersk sportsdirektør var å kvitte seg med doktor Celaya og i stedet engasjere den tilsynelatende langt mer skruppelløse Luis Garcia del Moral, som han hadde jobbet med som rytter i ONCE-klaget.

- Doktor del Moral var langt mer aggressiv i å skaffe rytterne dopingpreparater enn doktor Celaya, har Vaughters sagt i avhør.

PRESS: Mads Kaggestad konkluderer med at Johan Bruyneel presset rytterne sine til å dope seg, og stempler sportsdirektøren som en skurk og en mafiasjef. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
PRESS: Mads Kaggestad konkluderer med at Johan Bruyneel presset rytterne sine til å dope seg, og stempler sportsdirektøren som en skurk og en mafiasjef. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer

Både Vaughters, Tom Danielson og George Hincapie, Armstrongs mangeårige løytnant, forteller om hvor opphengt Bruyneel var i rytternes blodverdier.

- Johan tok med seg flere endringer til laget. Han var mer involvert i hvordan jeg trente og holdt styr på blodverdiene mine. Han visste alltid hematokrittverdiene mine, og pleide som regel å ringe meg hvis han var bekymret for dem, forklarte Hincapie i sitt vitnemål.

I forkant Ifølge Levi Leipheimer ville sportsdirektøren ha full kontroll på hvilke preparater rytterne brukte, og han ble misfornøyd dersom han fikk vite at ryttere dopet seg uten hans medvitende. I tillegg hadde lå han tilsynelatende alltid ett steg foran dopingjegerne, selv om dopingbruken bare ble mer og mer omfattende med årene.

- Postal-appratet, inkludert Johan, virket å ha et enestående varslingssystem når det kom til dopingtester. Vi hadde normalt minst én times forvarsel i forkant av tester. Det var mer enn nok tid til å redusere hematokrittverdiene ved å bruke isoton saltvannsløsning, er Vaughters sitert på.

- Johan virket alltid å vite når dopingtesterne dukket opp under ritt. Advarselen «de kommer i morgen» gjentok seg mer enn én gang, minnes David Zabriskie overfor USADA.

Døde av rusmisbruk Særlig Zabriskies brutale møte med profflivet og ukulturen i Europa er rystende lesning. Den temposterke amerikaneren var 23 år gammel da han bestemte seg for å utsette universitetsutdanningen for å se hva han kunne utrette i sykkelsporten i 2003.

Han hadde brukt sykkelen som flukt fra en vanskelig oppvekst i et hjem preget av rusmisbruk. Faren hans døde tidlig som en konsekvens av dopavhengighet, og Zabriskie hadde lovet seg selv at han aldri skulle gi etter for fristelsen, slik hans far hadde gjort, og ty til dop.

Det endret seg brått da han ble tatt med på en kafé i spanske Girona - basen til flere av rytterne på laget, inkludert Armstrong - av Bruyneel, doktor del moral og romkameraten Michael Barry, hvis beskrivelse av møtet samsvarer med Zabriskies.

Bruyneel kom raskt til poenget og fant frem to produkter - EPO og et restitusjonsmiddel - som Zabriskie og Barry skulle injisere.

Det sjokkerte Zabriskie som i tre år stort sett hadde blitt skjermet fra hvordan stjernerytterne på laget og Bruyneel jobbet for å opprettholde sin dominante posisjon i hovedfeltet. Han hadde med andre ord ikke innsett at han nærmest var nødt til å dope seg dersom han ville oppover i US Postal-hierarkiet.

Zabriskie hadde etter eget utsagn stor respekt for Bruyneel, men følte likevel behov for å stille spørsmål opm hvilken helsemessig risikoer han løp ved å kaste seg på karusellen. Bruyneels svar var at «alle gjør det», og at dersom det var farlig ville ingen proffsyklister ha fått barn.

- Jeg følte meg trengt opp i et hjørne. Jeg hadde satset på sykkel for å rømme fra et hjem som ble revet i stykker av dop, og nå sto jeg overfor dette. Jeg så på Michael i et forsøk på å finne støtte, men det syntes klart for meg at han hadde bestemt seg for å bruke EPO. Han gjentok Bruyneels poeng om at EPO-bruk var en nødvendighet for å ha suksess i hovedfeltet.

- Det kom til et punkt der jeg ikke hadde flere spørsmål. Jeg kjente fortsatt på frykten, men jeg kom ikke på noe mer å si. Johan, dr. del Moral, Michael og jeg forlot kaféen og alle fire dro til Michaels leilighet der dr. del Moral injiserte EPO på både Michael og meg.

- Jeg dro tilbake til leiligheten min og hadde et sammenbrudd. Jeg ringte gråtende hjem. Jeg hadde som sagt satset på syklingen for å rømme fra dopbruken, og her satt jeg, etter å ha bukket under for presset, forklarte Zabriskie til USADA.

- Mafiasjef Felles for vitneforklaringene til alle de elleve tidligere lagkameratene av Armstrong som har valgt å forklare seg, er at alle opplevde Bruyneel som en pådriver for systematisk dopingbruk i lagets regi.

- Han er i mine øyne en skurk. En mafiasjef. En tilrettelegger for alt det som kommer frem. Han har brakt sporten i vanry. Jeg håper styret i sykkellaget han er en del av avskjediger ham så raskt som mulig, sier Kaggestad, som nå er TV 2-ekspert, til Dagbladet.

Bruyneel, som fortsatt er sportsdirektør i Radioshack-Nissan, skal etter planen til en høring hos USADA i løpet av de neste månedene.

- Han kan ikke stå der og lyve under ed etter alt det som nå har kommet på bordet, mener Kaggestad.