SVINNER ALT: Johannes Høsflot Klæbo er i ferd med å ta langrenn til et nytt nivå.
SVINNER ALT: Johannes Høsflot Klæbo er i ferd med å ta langrenn til et nytt nivå.Vis mer

Johannes Høsflot Klæbo vant minitouren i Ruka

Han er ikke til å slå. Men det er ikke derfor det var riktig å vrake Northug

Det er ikke den gamle skikongens form denne diskusjonen dreier seg om. Bare om å verne de miljøene som skal skaffe oss stadig nye langrennsstjerner.

DA det så ut som Johannes Høsflot Klæbo knakk sammen midt i løpet, var det bare en ny norsk skikonge som tok et riktig taktisk valg. Der og da ble det for tøft å holde bølingen av langrennsstjerner bak seg. Johannes måtte i stedet vinne på den formidable spurtstyrken sin.

Det fikset han takket være et godt norsk taktisk spill underveis, topp ski, superkreftene til Martin Johnsrud Sundby og sin egen evne til å ta ut alt.

Bedre kan ikke Norge vinne langrenn sammen.

ALT døgnet før Johannes kastet seg inn som sammenlagtvinner i Ruka, hadde svenske Aftonbladets kommentator konkludert hva 21-åringens seier betydde:

- På tide å slutte og bry oss om Northug, skrev han, og føyde til at det er «provoserende at Norge er så fokusert på den aldrende veteranen».

Så lite skjønner altså enkelte svensker om hva som gjør langrenn så stort og viktig hos oss. Akkurat det er sikkert bra for å beholde forspranget til Sverige i denne sporten, men ellers er det ganske trist og kunnskapsløs sportsjournalistikk.

FOR det første er Petter Northug såvisst ikke ferdig som toppløper. Og om han skulle dra med uvant treige bein utover denne sesongen, forandrer det ingen ting på historien om en av Norges aller største skiløpere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Petter som de ti siste årene har gledet et rekordpublikum av svensker og nordmenn og gjort langrenn til den klart mest populære idretten. Han har gitt det ganske monotone ved å gå raskest bortover på ski et frekt glis og ny underholdningsverdi. Underveis har Northug smartere enn alle brukt de nye reglene til å revolusjonere langrennssporten, og i denne dypt nasjonale lekeverdenen vår er det i hvert fall ingen svenske som skal få spise revolusjonens barn. Det fikser Johannes Høsflot Klæbo og alle de unge norske løperne som nå vokser opp uten en annen tilnærming til langrenn enn at dette er en lekende rykk-og-napp sport.

Uansett er det å rakke ned på aldrende sportshelter dårlig etikette, og i den grenen har jo svenskene med alt sitt adelskap alltid vært mye bedre enn oss. I mangel på det pompøse har vi her til lands kun holdt oss med skikonger og vanlig folkeskikk.

PETTER NORTHUG , andre skikonger eller folk flest prater du bare ikke ned. Og om det skulle skje, skal du kikke de som gjør det i kortene.

For eksempel kortstokken til den abdiserte sponsorkongen Jacob Lund som i mange år hadde det som en stygg uvane å snakke ned langrenn fordi han satt med reklamerettighetene til konkurrerende idretter, eller de som før den norske oppvisningen i Ruka fortalte oss at «vi driver ikke toppidrett på idealtid» . Dette forsøket på å latterliggjøre nivået på de norske skilandslagene står seg ikke bra. Fordekt spill gjør sjelden det.

For den siste ukas lett hysteriske debatt om Northugs kvaliteter har jo ikke egentlig dreid seg om formen hans. Derimot om ledelse og forståelse av fellesskapets kraft i norsk toppidrett.

DERFOR viser resultatene fra Ruka at det var riktig å vrake Northug til denne verdenscupstarten. Det har ingen ting å gjøre med Petters manglende form eller muligheter for å komme til OL. Og såvisst ikke med alt det flotte han har gjort for norsk langrenn.

Som skikonge har han fått særbehandling og skal få det, men akkurat denne gangen gjaldt det behandlingen av alle de andre. Den har vært basert på avtalte spilleregler og tillit til hver enkelt løper. Med andre ord; ledelsen har vært god.

DET er grunnen til at herrelandslaget drar i topp humør tilbake fra de første viktige rennene. Dette miljøet har løftet fram nye OL-håp:

  • Johannes Høsflot Klæbo er blitt enda bedre enn noen kunne ha trodd
  • Pål Golberg viste med andreplassen på sprinten at han er medaljekandidat til OL, og det samme skjer fort både med Sondre Turvoll Fossli og Eirik Brandsdal nå som de har fått helse til å presse seg på treningene.
  • Distanseløperne Didrik Tønseth, Hans Christer Hollund og Simen Hegstad Krüger holdt alle topp internasjonalt nivå på sine favorittdistanser.

Pluss på med den flotte formutviklingen til Martin Johnsrud Sundby og de trivelige humørløperne Emil Iversen og Finn Hågen Krogh på vanlig nivå, så har du en 10-manns tropp fra Ruka som like gjerne kan bli OL-laget.

Men sånn blir det nok ikke når både Niklas Dyrhaug og Petter Northug kommer skikkelig på beina, og Anders Gløersen og andre helt nye løpere etter hvert utfordrer i de avgjørende uttaksrennene.

Det blir mer enn moro.