STOR MESTER:  Med Dario Cologna i teten blir langrenn viktigere internasjonalt. FOTO:AFP PHOTO / Pierre-Philippe Marcou.
STOR MESTER: Med Dario Cologna i teten blir langrenn viktigere internasjonalt. FOTO:AFP PHOTO / Pierre-Philippe Marcou.Vis mer

Han forandrer sporten

En stor mellomeuropeisk mester er akkurat det langrenn trenger.

ET par uker før OL-start lurte jeg på om det lange skadeavbrekket til Dario Cologna hadde ødelagt eksplosiviteten hans. Det var ikke så lurt. Dario hadde fart nok til å rykke fra det sterkeste feltet sporten noen gang har sett.

Sett utenfra var det et best mulig resultat. Med Dario Cologna er langrenn så internasjonal som den kan bli. Han er kåret til både beste idrettsutøver og årets navn i Sveits, og det i en idrettsnasjon som de siste årene har gledet seg over strålende fotball -og hockeylandslag pluss stjerner som Roger Federer og Fabian Cancellara.

Slik er Dario en utøver som synes langt utenfor det tradisjonelle markedet for denne lille sporten, og dem trenger langrenn flest mulig av.

MEN denne gangen er det alt som ikke synes som imponerer mest. Da Cologna ødela ankelen sin i november, var det en av vinterlekenes største favoritter som tilsynelatende ble satt ut av spill.

Sotsji-OL var  i utgangspunktet perfekt for Dario:

•• Riktig høyde (han er oppvokst i såkalt mellomhøyde på 1400 moh).
•• Røffe bakker (få klatrer kjappere enn sveitseren med tre Tour de Ski-triumfer).
•• Rett alder (27 år er perfekt for en idrett med krav til både maks fart og utholdenhet).

Med sin sin høye maksfart og evne til å mestre tempovekslinger ville Dario Cologna i vanlig slag blokkert flere norske medaljesjanser i Sotsji. Han vant for eksempel den samme åpningsdistansen på 2x15 km jaktstart i siste ski-VM, og hadde ingen problemer med å følge de russiske hjemmefavorittene opp den siste lange moten i prøve-OL på 3-mila

Men hvordan skulle Dario rekke å få tilbake de avgjørende taktomslagene sine når han ikke kom igang med skitrening igjen før over nyttår?

VED å trene alternativt like systematisk som Dario Cologna har passet på alt på veien fram til posisjonen som en av vintersportens internasjonale stjerner. Og ved å skjønne at han uansett skaden hadde et utgangspunkt som få av konkurrentene før dette mesterskapet:

- Jeg elsker løypene i Sotsji. Den avsluttende bakken er riktignok noe for seg selv, men seieren i prøve-OL ga meg trygghet på at dette er løyper som passer meg perfekt, uttalte Dario nylig.

Hørt omtrent det samme før? Joda, også Martin Johnsrud Sundby mente at avslutningen var hans:

- Jeg kunne ikke ha tegnet bakken bedre seg, sa han før start, og hadde like rett.

FOR dette var en bakke konstruert for å løfte fram de aller sterkeste i et felt spekket med medaljekandidater. En bakke som skilte vinneren Dario Cologna og alle taperne. Det var i hvert fall slik Martin selv så på det da han hadde fått beskjed av juryen at han beholdt bronsemedaljen sin til tross for at han rett før målstreken skled over i banen til Maxim Vylegzhanin:

- Jeg har sjelden vært så skuffet etter et skirenn, sa Martin til TV2, og ville slett ikke høre på gratulasjonen for bronsemedaljen:

- Da er jeg jo taper nummer to, kommenterte han lakonisk, før han summet seg og åpnet for at følelsen kanskje kom til å bli bedre når dette løpet kom litt på avstand.

Den blir nok det. Allerede om noen timer begynner Martin i beste fall å tenke på hvordan hans egen innlærte spurt har gitt ham fart til å holde det raskeste russiske hjemmehåpet på avstand uten noe tjuvtriks. Bronsemedaljen var jo spurtet inn før nordmannen utmattet sjanglet inn i russerens felt.

kan som Martin Johnsrud Sundby glede seg over alle de detaljene i langrenn som gjør at noen til slutt går litt fortere, rykker litt råere og vinner litt oftere enn andre.

Som verdenscupleder og Tour de Ski-vinner gjelder det Martin selv, og altså absolutt Dario Cologna. Det var en flott langrennsløper som vant guttas første OL-gull, og bare det at han vant forandrer denne sporten til det bedre.